Det er avisa Romerikes Blad som den siste uken har fortalt historien til beboerne rundt Kjeller-anlegget. I en av familiene som har vokst opp på Volla er fem medlemmer rammet av kreft. De mener der er unaturlig mange krefttilfeller blant befolkningen som vokste opp i området på 1950-tallet.

Gabrielsen må svare
Årsaken til de dramatiske kreftfunnene kan være mange, men uansett reises det uunngåelig spørsmål om kreften skyldes de radioaktive utslippene fra 50-tallets Institutt for Atomenergi (IFA), i dag Institutt for Energiteknikk (IFE).

Nå krever Miljøstiftelsen Bellona at helseminister Ansgar Gabrielsen rydder opp. Torsdag morgen mottok Gabrielsen brev fra organisasjonen, som krever full granskning av IFA-utslippene på 1950-tallet. I tillegg vil Bellona ha undersøkt om det er andre virksomheter i området som kan ha hatt utslipp med helseeffekt. Blant annet peker Bellona ut Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), og Kjeller flyplass som mulige punktkilder.

– Den uvisshet menneskene i området her har måttet leve med er uakseptabel, sier Erik Martiniussen, fagmedarbeider i Bellona. Han sier det er all grunn til å ta befolkningens helsebekymring på alvor.

– Likevel er det ikke gitt at krefttilfellene skyldes utslipp fra IFE/IFA, sier Martiniussen. Kanskje er det andre hittil ukjente forhold som kan ha påvirket befolkningens helse, eller det kan være en kjede av flere ukjente forhold. Hovedsaken er at befolkningen ikke har fått svar, sier han.

Photo: Foto: Bellona

Ukjente utslipp
Bellona mener likevel det er naturlig å starte med å kartlegge de historiske utslippene fra IFE, som helt fram til 1980-tallet hadde navn Institutt for Atomenergi (IFA).

Gjennom 1950- og 1960-tallet utførte IFA omfattende atomforskning på Kjeller-anlegget. Til sammen har tre atomreaktorer vært i drift på området, sammen med et uranrenseanlegg og et anlegg for isotopproduksjon. Atomforskningen på Kjeller var på denne tiden et nasjonalt prosjekt, med både politisk- og økonomisk støtte fra den norske stat. Hensikten var blant annet å utvikle norsk reaktorteknologi til elektrisitetsproduksjon.

Holdningen til, og kunnskapen om radioaktivt avfall var imidlertid en annen enn i dag, og utslippene fra anlegget ble håndtert deretter. Fremdeles er det uvisst hvordan det flytende atomavfallet ble tatt hånd om de første ti årene forskningen pågikk. Det er kjent at utslippet i perioden 1954 til 1967 ble ført til Sogna, en stillestående sidearm av Nitelva. Men fremdeles er det ikke kjent hvilke isotoper som ble sluppet ut, hvor mye som ble sluppet ut av hver enkelt isotop, og gjennom hva slags utslippsledning (åpen eller lukket).

Først i 1967 ble det anlagt en skikkelig utslippsledning, som førte det forurensede avløpsvannet til rennende vann i Nitelva.

Prøver ga ikke svar
Våren 2001 tok IFE og Statens Strålevern prøver av sedimenter fra Sogna. Analyser av disse prøvene viser at det i dag er lave verdier av radioaktivitet i området. Prøvene gir imidlertid ikke svar på hva som var situasjonen på 1950-tallet. Statens Strålever mener imidlertid at utslippet den gang i hovedsak utgjorde kortlivede isotoper.

Aktiviteten kan dermed ha minsket betraktelig siden utslippet fant sted. I et inforskriv som er publisert av Statens Strålevern konkluderer tilsynet på denne måten:

 

Målingene som nå er utført gir ikke grunnlag for å si noe om mengdene eller hvilke typer isotoper som har blitt sluppet ut i en tidlig fase av driften på IFE. Vi sitter heller ikke inne med grunnlagsmateriale for å gjøre pålitelige doseberegninger for lek og opphold ved utslippsrøret på femti- og sekstitallet.
(StrålevernInfo 2004:15).

–> Infoskrivet kan du her laste ned fra Bellona sine hjemmsider, men vil du laste det ned fra Statens Strålevern sin nettside må du av ukjente grunner ha internt brukernavn og passord!

Behovet for informasjon i saken er stort. Så seint som i 2002 ble det gjort en større undersøkelse blant befolkningen i området, som viste at mange led av stor helsebekymring på grunn av utslippene. Undersøkelsen avdekket alvorlige helsebekymring blant så vidt mange av deltakerne. Undersøkelsen konkluderte:

 

Det er vår vurdering at vi med bakgrunn i Verdens Helseorganisasjon (WHO) definisjonen av helse som mer enn fravær av sykdom, kan fastslå at enkelte deltakere i denne oppfølgingsundersøkelsen har bekymringer av en art og karakter som berører deres helse og derav fordrer tiltak.

Photo: Jan Martinsen ©

Glemte saken i arkivet
Spørsmålet om en større helseundersøkelse har også vært oppe til diskusjon tidligere. Ved årsskiftet 1999/ 2000 ble det arrangert et møte i regi av Kreftregisteret i Skedsmo kommune. På møtet var representanter for kommunen, daværende Sosial- og helsedepartementet, samt Statens Strålevern. Under møtet skal det ha blitt framlagt dokumentasjon som viser at krefthyppigheten blant befolkningen i Skedsmo kommune som helhet ikke skillete seg fra resten av befolkningen i Akershus. Statens Strålevern skal deretter ha argumentert for at den eksponeringen befolkningen omkring IFA/IFE kan ha blitt utsatt for sannsynligvis har vært beskjeden, og at det ville bli vanskelig å finne årsakssammenhenger.

Resultatet var at det aldri ble bevilget penger til noen helseundersøkelse, slik befolkningen hadde forventet. I stedet gjorde man en generelle vurdering, der folk som var interessert kunne svare på ulike spørreskjema angående atomutslippene. Siden 1999 har saken vært gjemt i en skuff i Helsedepartementet.

Nå vil de bli tvunget til å gjøre en ny og formell vurdering av saken. Bellona mener konklusjonene i 1999 ble truffet alt for raskt, og legger fram tre sterke argumenter for at saken skal tas opp nå nytt:

–> – Først og fremst har det altså ikke vært mulig å dokumentere hva slags doser lek og opphold ved utslippsrøret på femti- og sekstitallet kan ha gitt, sier Martiniussen. Det er dermed umulig å fastslå at eksponeringen sannsynligvis har vært lav, sier han.

– For det andre er det usikkert om utslippet fra IFE på 1950-tallet gikk via en lukket utslippsledning. Flere rapporter vi har tilgang på indikerer at utslippet gikk via en åpen kloakkledning, nærmest en åpen bekk. Hvis dette var tilfelle vil det dramatisk kunne endre doseberegningene, argumenterer fagmedarbeideren.

–> – For det tredje er det enda ikke fastslått hvilke menger og hvilke isotoper som ble sluppet ut fra IFE på denne tiden. Uten sikker kunnskap om mengde utslipp fra IFA på 1950-tallet, og sikker kunnskap om hvordan dette utslippet ble håndert er det umulig å fastslå hvordan befolkningen har blitt eksponert.

Bellona mener staten bør bekoste en eventuell studie.

–> – Den forskningen som foregikk på Kjeller på 1950-tallet var en nasjonal oppgave. Det bør derfor også være en nasjonal oppgave å rydde opp. Det er heller ikke avklart om det finnes noen syndebukker i denne saken, sier Martiniussen. Befolkningen peker på IFA/IFE, og derfor er det også naturlig å starte med å kartlegge IFA utslippene. her må vi få fakta på bordet en gang for alle. Men også andre virksomheter som kan ha avgitt helseskadelige utslipp bør undersøkes altså nærmere.

– Vi forventer at statsråden tar tak i denne saken, avslutter Bellona- medarbeideren.

Oppdatert 12.15: Statens Strålevern har i formiddag valgt å ikke lenger passordbeskytte StrålevernInfo, slik at det også kan lastes ned fra deres sider. Infoskrivet hadde da vært passordbeskyttet siden 20. august.