I femti år har Institutt for Energiteknikk (IFE) sluppet ut radioaktivt avfall til omgivelsene på Kjeller utenfor Oslo. Like lang tid har det tatt å kartlegge omfanget av det farlige utslippet. I går forelå endelig rapporten som sier noe om hvilke radioaktive stoffer IFE har sluppet ut, og i hvor store mengder.

– Dette er et gjennomslag for Bellonas arbeid, sier atomfysiker Nils Bøhmer i Miljøstiftelsen Bellona. – I snart ti år har vi bedt om at disse utslippene skulle kartlegges. Det er derfor med glede vi nå registerer at Strålevernet endelig har gjort jobben sin, sier han.

Fortsatt en jobb å gjøre
Det siste året har en rekke av beboerne på Volla-området på Kjeller stått fram i lokalavisa Romerikes Blad. De mener det er unaturlig mange krefttilfeller blant befolkningen som vokste opp i området på 1950-tallet, og frykter at dette kan skyldes de historiske utslippene fra IFE.

Det er disse spørsmålene den nye rapporten søker å gi svar på, og ifølge rapporten fra Strålevernet synes eksponeringen fra IFE-utslippene å ha vært relativt liten.

– Eksponeringen synes å ha vært lav, sier avdelingsdirektør Per Strand i Statens Strålevern. Han mener det ikke kan være sammenheng mellom de radioaktive utslippene, eller utslipp av miljøgifter og forekomst av kreft blant befolkningen på Volla.

Bellona mener rapporten likevel understreker behovet for å gjennomføre en helseundersøkelse blant befolkningen som har vokst opp i det eksponerte området på 1950-tallet.

– Statens Strålevern har gjort en utmerket jobb med å kartlegge utslippene fra IFE, sier Bellonas atomfysiker. Han mener imidlertid at rapporten ikke er like god når det gjelder kartleggingen av andre utslipp. Tvert i mot viser rapporten at man har svært mangelfull informasjon om hvilke andre utslipp som forekom i dette området på 1950-tallet.

I september i fjor sendte Bellona brev til helseminister Ansgar Gabrielsen, og ba han rydde opp i situasjonen på Kjeller. I brevet ba Bellona om to ting; Først og fremst ba miljøstiftelsen om en fullstendig kartlegging av de historiske utslippene fra IFE. Det kravet er nå innfridd av myndighetene. Men Bellona ba også om at man vurderte muligheten for at befolkningen kunne ha blitt eksponert for ulike forurensingskilder, og at utslippene på den måten ville kunne få en kumulativ effekt. En slik vurdering er ennå ikke gjennomført.

Photo: Jan Martinsen ©

Vet ingenting om FFI
IFEs område på Kjeller ligger like i nærheten av Kjeller flyplass og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Barn som eventuelt har blitt eksponert for utslippene fra IFE kan derfor også ha blitt eksponert for andre utslipp. Dette er betraktninger som ikke er vurdert i den nye rapporten.

Flybensin og kjemiske midler for avising av fly er noe av det som kan ha blitt håndert på Kjeller flyplass. Også når det gjelder eventuelle utslipp fra FFI er rapporten mangelfull mener Bellona.

– Det virker ikke som om det er gjort noen granskning av utslippene fra FFI i det hele tatt, sier Bøhmer. – Rapporten inneholder en grov oversikt over radioaktive utslipp fra FFI, men ingen oversikt over eventuelle kjemiske utslipp herfra, understreker han.

I den nye rapporten står det å lese følgende om eventuelle kjemikalieutslipp fra FFI:

”Forsvarets Forskningsinstitutt har drevet forskning (blant annet toksikologisk forskning) oppstrøms Nitelva i flere tiår. Vi kjenner ikke til typer eller mengder kjemikalier som har vært spredd fra denne virksomheten”.

På 1950-tallet gikk utslipp fra FFI gjennom det samme kloakknettet som utslippet fra IFE. Det betyr at eventuelle kjemiske utslipp fra dette forskningsinstituttet kan ha blandet seg med de radioaktive utslippene fra IFE. Alle utslippene ble ført til Sogna, en sidearm av Nitelva, med liten vanngjennomstrømning.

Rapporten viser også at det har vært farlige utslipp av kreosot i området. Utslippet stammer fra ett av de største treimpregnerings-virksomhetene i landet, der det ble impregnert alt fra jernbanesviller til telefonstolper.

–> Helseundersøkelse
– Den nye rapporten dokumenterer mangelfull kunnskap om miljøsituasjonen på Volla på 1950-tallet, sier Bøhmer i Bellona. Han mener man i praksis vet omtrent ingenting om kjemikalieutslippene, og heller ingenting om de helseskadelige kreosotutslippene på denne tiden.

Bellona mener dette aktualiserer behovet for en helseundersøkelse blant befolkningen som vokste opp i området på 1950-tallet.

– Det er på tide at myndighetene tar befolkningen i dette området på alvor, sier Bøhmer. – Vi sitter på flere undersøkelser som viser at deler av befolkningen på Volla har tildels store helsebekymringer som følge av de forskjellige utslippene. Rapporten til Strålevernet gir et godt grunnlag for å jobbe videre med en slik undersøkelse, men den gir ingen endelige svar, mener han.

Bellona mener at dersom det skal gjennomføres en helseundersøkelse blandt befolkningen som vokste opp på Volla-området på 1950-tallet må det nedsettes en prosjektgruppe. Der bør også befolkningen være representert. En slik undersøkelse behøver ikke være spesielt kostnadskrevende. Anslag viser en kostnadsramme på omtrent 1,5 millioner kroner, inklusive påfølgende informasjon til befolkningen i etterkant. Bellona mener 2 millioner kroner er en mer realistisk ramme.

Også Strålevernet mener det kan være fornuftig å gjennomføre en helseundersøkelse blandt befolkningen på Kjeller. For som tilsynet ordlegger seg; «å imøtekomme befolkningens uro og bringe på det rene hvorvidt krefthyppigheten virkelig er støre enn i normalbefolkningen forøvrig.»