Høyaktivt atomavfall – EUs akilleshæl?

Det som er sikkert er at EUs atomkraftverk vil fortsette å være operative i flere tiår fremover, og flere er under planlegging eller bygging. Det er derfor avgjørende at man oppnår enighet om hva som skal gjøres med det høyaktive avfallet.

Bellona deltok nylig på workshopen ”Atomavfall: Fakta og muligheter” i Europkommisjonen i Brussel der avfallsproblematikken ble diskutert. EUs energikommissær, Andris Piebalgs, sparket i gang workshopen som ble arrangert av Union of the Electric Industry (Eurelectic) og The European Atomic Forum (Foratom) og sammenfaller med Ministerrådets behandling av direktivet om atomsikkerhet.

– Atomenergi kun hvis sikker avfallshåndtering
I sitt åpningsforedrag sa Piebalgs at atomenergi kan være broen som binder sammen sikker energitilførsel og samtidig sørger for at EU oppfyller sine Kyoto-forpliktelser. Han påpekte imidlertid at en videreutvikling av energiproduksjon fra kjernefysiske kilder kun er realistisk hvis atomavfallet blir behandlet på en forsvarlig måte. Energikommissæren listet opp følgene som sine prioriteringer for tiden fremover:

 

  • En nedgang i energietterspørselen som en følge av forbedringer innen energieffektivisering. Dette kan føre til at man blir mindre avhengig av oljeimport og dermed får en sikrere energitilgang
  • Påskynde utviklingen innen energiproduksjon fra fornybare kilder
  • Utviklingen av fusjonsenergi

Siden EUs atominstalasjoner begynner å nå en meget moden alder understreket Piebalgs at sikkerhet er hoveddrivkraften bak EUs atompolitikk. Så lenge energiproduksjonen og avfalshåndteringen gjøres på en tilfredsstillende måte bør EUs medlemsstater selv velge hvordan, og om, de vil utvikle sin produksjon av atomenergi. Han fremholdt dype geologiske formasjoner som det eneste sikre og bærekraftige alternativet tilgjengelig i dag for lagring av høyaktivt atomavfall. Han la også til at ved lagringsløsninger må man sikre muligheten for at avfallet en gang i fremtiden kan fjernes fra lagrinsstedet på en sikker måte.

– Ikke allmen aksept av atomkraft
Christian Waeterloos, direktør for atomenergi i DG transport og energi (DG TREN), la fram en noe annet syn på den allmene aksepten av atomkraft og lagring av atomavfall. Waeterloos presenterte nærmest en ond sirkel av folkemajoritetens overbeviste motvilje mot bruk av underjordisk lagring, som fører til usikkerhet omkring den politiske forankringen til dette forslaget. Dette vil igjen forsterke folkets negative holdning og gjør den politiske beslutningen ennå vanskeligere å fatte.

Nå er det imidlertid et faktum at atomavfall har blitt produsert de siste 50-årene og det må nødvendigvis gjøres av et sted. I følge Waeterloos blir mesteparten av dagens avfall deponert enten på bakkenivå, eller i underjordiske lagringsfasiliteter. Det vanskeligste spørsmålet er hvordan man på en akseptabel måte skal kunne kvitte seg med høyaktivt avfall.

Waeterloos la seg på samme linje som Piebalgs når det gjaldt å fremholde dype geologiske formasjoner som et sikkert lagringssted for høyaktivt avfall. Waeterloos antydet at Kommisjonen har foreslått ny lovgivning om behandlingen av brukt atombrensel og radioaktivt avfall, samtidig som han understreket at Kommisjonen aldri ville foreslå at en medlemsstat skal ta i mot slikt avfall fra en annen medlemsstat.

Hva med de etiske sidene?
Presidenten i European Nuclear Scociety, Bertrand Barré, tok til orde for de etiske sidene ved slikt avfall. Barré fremholdt at problemet med radioaktivt avfall ikke skal overlates til kommende generasjoner. Han la til at sikker behandling av slikt avfall er en etisk forpliktelse, og en forutsetning for videre utvikling av atomenergi i EU. Det har vært gjort laboratorieforsøk med oppdeling av avfall noe som etter Barrés oppfattning bør studeres nøyere hvis det oppdelte avfallet kan bli håndtert på en tilfredsstillende måte. Barré beskrev håndteringen av høyaktivt avfall som EUs akilleshæl; det er det eneste aspektet ved atomenergi som kan bli oppfattet som en svakhet.

Derek Taylor, rådgiver for atomenergi, avfall og transport- avdelingen i Kommisjonens DG TREN, insisterte på at sikker teknologi for dyptliggende deponering av radioaktivt avfall allerede er tilgjengelig, og at det eneste som stopper bruk av denne metoden er manglende politisk vilje. Han understreket også at politisk grunngiving ikke burde brukes for å lav være å gjøre noe som er teknisk mulig.

– Må sikre fullt innsyn
Mark Johnston, som representerte Friends og the Earth, innrømmet at deres største miljømessige bekymring er klimaendringene. Organisasjonen hadde derfor ingen innvendinger mot kjernekraft som sådan, så lenge det blir gjort i overensstemmelse med de standarder som er bestemt med demokratiske virkemidler. Johnson var også positiv til nytt lovverk omkring ansvaret for avfallet etter det er deponert, og lagringsstedene er forseglet.

I tillegg til de over nevnte talerne, inkluderte den avsluttende paneldebatten parlamentsmedlemmene Rebecca Harms (De grønne), fra Tyskland og Vittorio Prodi (Alliance of Liberals and Democrats for Europe) fra Italia. Det rådet full enighet blant alle i panelet om at ethvert system for håndtering av atomavfall må sikre fullt innsyn og aksept hos befolkningen. Lagringsstedene må likens velges ut gjennom en systematisk prosess med fokus på sikkerhet. Ved å gjøre dette vil publikumsaksept, og derved politisk vilje, være sikret, mente panelet.