Engelske myndigheter var også raskt ute med forsikringer om at lekkasjen ikke representerer noen fare hverken for offentligheten eller de som arbeider ved anlegget. Det er heller ikke målt økt stråling ved anlegget.

Den giftige lekkasjen består av omtrent 20 tonn brukt uran- og plutoniumsbrensel og har gjort at ståltanken i øyeblikket er svært radioaktiv. Problemet ble oppdaget allerede 18. april, men ble ikke kjent før The London Guardian omtalte den i sin utgave 9. mai. Norske myndigheter ble aldri varslet om lekkasjen.

Norske myndigheter med hendene i fanget
– Denne hendelsen viser at norske myndigheter fortsatt må øve press slik at Sellafield-anlegget blir dekommisjonert på en betryggende måte, sier Bellonas atomfysiker, Nils Bøhmer. Han legger til at Bellona vil fortsette overvåkningen av Sellafield, samt presse britiske myndigheter og andre aktører for å sikre at det ikke vil bli noen fremtidige utslipp fra anlegget.

– Vi har påpekt overfor myndighetene at dette arbeidet ikke må stoppe opp nå. Regjeringen og Miljøverndepartementet sa så sent som i fjor nei til en søknad fra Bellona om 700.000 kr til å kunne fortsette den kompetanseoppbyggingen miljøstiftelsen har omkring Sellafield-anlegget, sier Frederic Hauge. – Regjeringen har latt flaggene vaie for lenge i vinden etter seieren med Tc-99 – etter at det ble innført permanent rensing på dette har det vært påfallende stille fra norske myndigheters side, enda Bellona gang på gang har minnet om at Sellafield fremdeles er et stort problem, sier han.

– I tillegg er det en skandale at myndighetene fortsetter å gi forskningsstøtte til Halden-reaktoren. Norge er nå det eneste landet i Norden som driver atomforskning. Hvert år tilfører den norske staten 30 millioner kroner til atomforskningen i Halden. Av disse brukes 20 millioner til brenselsteknologi, herunder inkludert MOX-forskning. For å utvikle MOX trengs reprossesering og til dette trenger man Thorp, sier en opprørt Frederic Hauge.

Foreløpig konklusjon
En britisk tjenestemann som ønsker å forbli anonym, sier at man ennå ikke har funnet ut hvor lenge lekkasjen, som førte til at 83 kubikkmeter radioaktiv væske rant ut i bunnen av tanken, har pågått. Han sier videre at man etter å ha gransket lekkasjen internt, har kommet til den foreløpige konklusjon at fabrikanten har gjort en feil under sveisingen av røret. En annen mulighet er at selve røret hadde en sprekk. Mannen presiserer at tanken er konstruert slik at den tåler flere hundre kubikkmeter væske uten problemer.

Ifølge den samme tjenestemannen vil man ha på plass en løsning for å fjerne væsken i løpet av to uker. Denne løsningen vil naturligvis også være miljømessig tilfredsstillende. Han kan også opplyse om at ledelsen ved Sellafield samarbeider fullt ut med både miljømyndigheter og statlige instanser, som etter hans utsagn blir oppdatert daglig om situasjonen.

– Lekkasjen var fullstendig uventet, men den er minimal sett i forhold til hvilke mengder denne tanken kan romme uten å sette helsen på spill for hverken offentlighet eller arbeidere, sier han i et telefonintervju.

Publikum og anleggsarbeidere trygge
Lekkasjen ble oppdaget 18.april, etter at tanken ble inspisert med et kamera. Selve tanken er av rustritt stål, og konstruert for å tåle svikt i rørene.

Britiske tjenestemenn har understreket at lekkasjen ikke er noen trussel hverken for publikum eller arbeidere på Sellafield. Det er satt i gang undersøkelser for å finne ut nøyaktig hva som har skjedd, og hva som må gjøres før arbeidet kan gjenopptas. Arbeidet med å tømme tanken og tette rørene vil sannsynligvis ta flere måneder, og innebærer bygging av spesialroboter og avanserte tekniske innretninger.

Direktøren i British Nuclear Group (BNG), Barry Snelson, sa i en uttalelse i forbindelse med lekkasjen at han hadde beordret forbehandlingsdelen av anlegget stengt.

– Sikkerhetsovervåkning har bekreftet at det ikke er noen er noen unormal aktivitet i luften, og det har heller ikke hatt noen innvirkning på hverken arbeidsstokk eller miljø, sa Barry Snelson.

Økonomisk tap
Ikke desto mindre er det ventet at uhellet ved Sellafield vil bli en økonomisk nedtur for atomoppryddingsarbeidet. Inntektene fra reprosesseringsanlegget Thorp er beregnet til omtrent en million pund per dag, og skulle bidra til National Decommissioning Authoritys (NDA) store atomoppryddingsprosjekt. Manglende finansiering fra Thorp-anlegget i forbindelse med oppryddingen vil i hovedsak bli belastet britiske skattebetalere.

– Det foreligger foreløpig ingen beregninger som viser hvor mye finansieringen av oppryddingen blir satt tilbake som følge av dette, sa den anonyme tjenestemannen. Men ettervirkningene av denne lekkasjen vil øke Sellafields innsats for dekommisjonering.

–> Thorp-anlegget produserer uran og plutonium fra brukt atombrensel i slike mengder at bare en forsvinnende liten del av det kan gjenbrukes som reaktorbrensel. Anleggets kritikere hevder dessuten at det er uøkonomisk fordi det aldri har utnyttet kapasiteten fullt ut, og ligger mange år etter når det gjelder å overholde leveransene.

Enkelte kunder har ergret seg over dette, og British Nuclear Group er for tiden involvert i en rettssak med en av kundene, nemlig de tyske eierne av Brokdorf kraftstasjon. Tyskerne tilbakeholder betalinger på 2.772 pund om dagen for lagring av brukt brensel, og hevder det skulle vært gjenvunnet for flere år siden.

På tolv år har Thorp gjenvunnet 5.644 tonn brensel, mens målet for de første ti årene var på 7.000 tonn. Fjorårets mål var 725 tonn, men anlegget klarte bare å gjenvinne 590 tonn.

Opprydding
Det nyetablerte NDA vil stå i spissen for oppryddingsinnsatsen. De overtok eierskapet til de viktigste atomanleggene i Storbritannia, inkludert Sellafield og Dounrey, fra British Nuclear Fuels 1. april i år. De har budsjettert med 2.2 milliarder pund til opprydding i 2005. De tapte inntektene fra Thorp-anlegget vil helt klart sette oppryddingsarbeidet langt tilbake.

Fredag 6. mai hadde BNG, som er dannet for å drive Sellafield på NDAs vegne, et møte med britisk sikkerhetsregulator, The Nuclear Installations Inspectorate (NII). Hensikten var å diskutere hvordan man kunne suge opp lekkasjen og reparere det ødelagte røret.

Problemet ble oppdaget da operatørene ikke kunne gjøre rede for alt det brukte brenselet som hadde blitt oppløst i salpetersyre. Meningen var at det skulle måles og deles opp i uran, plutonium og avfallsprodukter i en rekke sentrifuger. Det var de fjernstyrte kameraene som anlegget er utstyrt med som fant lekkasjen.

Det var for det meste uran som lakk ut i ståltanken. Imidlertid inneholdt væsken også 200 kilo plutonium, som er nok til 20 atombomber. Dette må kunne redegjøres for i henhold til internasjonale sikkerhetsordninger, som har som mål å forhindre at radioaktivt materiale havner på feil hender. Væsken må suges opp ved hjelp av hevert, og lagres inntil anlegget blir reparert, ble Bellona Web fortalt av den anonyme engelske kilden.

Selskapet har nedsatt en undersøkelseskommisjon for å finne ut hvordan lekkasjen oppsto. I tillegg vil NII granske hendelsen på egen hånd. De har også muligheten til å ta ut tiltale dersom de korrekte prosedyrene ikke er fulgt.