Bellona UNG – Atomkraft

616a0236ffc0db670f45ed0f7227a27e.jpeg

Russerne var de første til å nyttiggjøre seg dette; verdens første strømproduserende atomkraftverk ble åpnet i Obninsk utenfor Moskva 27. juni 1954. Norge fikk sin første sivile reaktor i 1951, på Kjeller utenfor Oslo. Stortinget avgjorde senere at Norge ikke skulle bygge atomkraftverk, fordi usikkerheten rundt disse anleggene ble stadig oftere diskutert og kravet til stengning ble mer hørbart.

Første oppdagelse
I Tyskland i 1938 ble det oppdaget at når uranatomer ble bombardert med nøytroner (små kjernepartikler uten elektrisk ladning), ville en viss del av uranatomene bli spaltet i to nesten like store deler. Samtidig ble nye nøytoner sendt ut og energi ble frigjort. Dette, som kalles fisjon eller spalting, kan igjen føre til nye spaltninger og man får en såkalt kjedereaksjon.

Hva er en atomkjerne?
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom. Den består hovedsaklig av ett eller flere positivt ladde protoner og ingen eller flere nøytroner uten ladning. Rundt atomkjernen svirrer negativt ladede elektroner. Et atom består av nesten ingenting; diameteren i atomkjernen er ca. én titusendel av atomet som helhet, resten av atomkjernen består av tomrom.

e4b0ad16460c4d3e9078b608c1dea8c7.jpeg

Er atomkraft farlig?
Vi hører av og til om atomulykker. Du har kanskje hørt om Tsjernobyl-ulykken i Ukraina i 1986. Nylig ble det oppdaget en lekkasje på atomgjenvinningsanlegget i Sellafield i England, hvor 20 tonn brukt uran- og plutoniumsbrensel lekket ut i en ståltank, noe som førte til at hele anlegget måtte stenge. Det ble senere bevist at lekkasjen antagelig hadde vart i ni måneder uten at noen hadde oppdaget den. Det har også ved flere tidligere anledninger lekket ut radioaktivt materiale fra Sellafield, noe som bekrefter igjen og igjen at det ikke er mulig å gardere seg mot slike ulykker.

Sverige og atomkraft
Sverige har i mange år fått store deler av sin energi fra atomkraft. De hadde fire atomkraftverk, men 31. mai 2005 ble ett lagt ned, nemlig Barsebäck-anlegget i Skåne. Grunnen var at det lå for nært både Malmø og København. Svenskene har lovfestet at alle atomkraftverkene skal stenges, men mange svensker mener etterhvert at atomkraft kanskje er et bedre energialternativ enn mye annet, siden det er ”forurensningsfritt”. De velger å se bort fra faren for radioaktive utslipp, selv om det har vært flere ”nesten-ulykker” ved de svenske anleggene.

Radioaktivt avfall
Med drift av kjernekraftverk følger også store mengder radioaktivt avfall. Klærne arbeiderne bruker blir forurenset. Kjølevannet til reaktoren, filtermassen som filtrerer dette vannet og ikke minst det bestrålte brenselet utgjør et stort avfallsproblem. Det internasjonale atomenergibyrået IAEA ble opprettet i 1957 som en uavhengig del av FN-systemet. Over hundre stater er medlemmer i IAEA. Formålet med organisasjonen er å fremme fredelig bruk at atomenergi, samtidig som det skal hindre spredning av atommateriale til militært bruk. Det internasjonale atomenergibyrået IAEA deler radioaktivt avfall inn i fire kategorier

Lavaktivt avfall (LA)
Inneholder en neglisjerbar mengde langlivet radioaktivt avfall (langlivet vil si at halveringstiden er på minst 30 år. Halveringstid er den tiden det tar før radioaktiviteten er sunket til det halve). Dette er avfall fra industri, medisin, forskning og fra drift av kjernekraftverk. Avfallet består av tøy, glass, hansker, filtre o.l. som er lettere forurenset av radioaktivt avfall.
Lagringsmåte: Deponering i lager under bakken eller grunn nedgraving.

Middelaktivt avfall (MA):
Inneholder mindre mengde radioaktivitet og produserer mindre varme enn det høyaktive avfallet, men må allikevel skjermes under transport og behandling. Som MA regnes blant annet flytende avfall fra drift av reaktorer, som er omdannet til fast form. Kategorien omfatter også utstyr og metalldeler.
Lagringsmåte: Tilsvarende LA.

Høyaktivt avfall (HA):
Avfall som inneholder transuraner (kunstig fremstilte grunnstoffer som alle er radioaktive) og fisjonsprodukter (bl.a. strontium og cesium), og som i tillegg er meget radioaktivt, har høy varmeproduksjon og er langlivet. Avfall fra gjenvinning av brukt brensel kommer i denne kategorien. Flytende HA omdannes til fast form i en prosess som kalles vitrifisering. Brukt brensel som ikke reprosesseres kommer også i denne kategorien. (Reprosesering er når det brukte brenselet løses opp i syre, slik at man kan hente ut uran og plutonium fra avfallet. Dette kan benyttes i nytt brensel).
Lagringsmåte: Deponering i dype og antatt stabile geologiske formasjoner.

Plutoniumforurenset avfall:
Denne kategorien inkluderer avfall som er så forurenset med tilstrekkelig transuraner at deponering nær overflaten er uakseptabelt. Disse transuranene er som regel svært langlivede (for eksempel har plutonium en halveringstid på 24 400 år).
Lagringsmåte: Skal behandles som HA

Dette faktaarket er skrevet og tilrettelagt for Bellona Web med støtte fra Norges Forskningsråds Formidlingsprogram.