Lekkasjer oppdaget i svensk atomlager

e78c8b2b4b59ab68a2c68be2b0f311d7.jpeg Photo: Illustrasjon: SKB

Det radioaktive avfallsvannet, som blant annet inneholder cecium-137, stammer fra det svenske deponiet for lav- og mellomaktivt avfall. Svenske strålevernmyndigheter har bedt om en utredning om saken.

Utslippet skal renses
Det var operatøren selv, Svensk Kärnbrenslehandtering AB (SKB), som oppdaget de forhøyede verdiene nå i juni.

– Vi gjennomfører kontinuerlig målinger av dreneringsvannet fra deponiet, forteller avdelingsleder i SKB, Bo Sundman til Bellona Web. Det var under en slik rutinekontroll konsentrasjonene av radioaktivitet ble oppdaget.

– Utslippet ligger langt under den tillatelsen vi har fått fra Statens Strålskyddsinstitut (SSI), men vi velger likevel å samle opp avfallsvannet for framtidig håndtering, sier han.

Virksomhetsansvarlig Anki Hägg i SSI forteller til Bellona Web at myndighetene nå vil be om en rapport fra operatøren SKB.

Ti års korrosjon
SFR har vært i drift i 17 år og var det første deponiet i sitt slag i verden. Avfallet er blant annet forurensede filtre, gamle komponenter fra atomkraftverkene som har blitt skiftet ut med nye, rivningsavfall, samt forurenset metallskrot og bygningsmateriell. I tillegg tar deponiet i mot radioaktivt avfall fra industrien og sykehusene. Deponiet består av fire fjellhaller og en stor avfallssilo, som alle er sprengt ut i fjellet under Østersjøen. Hver hall er 160 meter lang.

Sundman i SKB kan i dag ikke gi noen sikker forklaring på hvorfor det er oppdaget utslipp fra deponiet, men mener årsaken kan ligge i at det har rustet hull på enkelte ståltønner som inneholder radioaktivt avfall.

6d7e2c07bb1dad6591a49e263842da63.jpeg Photo: Foto: Nils Bøhmer/ Bellona


– Vi er temmelig sikre på at avfallet stammer fra en eldre betongkonstruksjon i en av de fire hallene. Etterhvert som hallene fylles med radioaktivt avfall, skal de ulike konstruksjonene dekkes til med betong, men en av konstruksjonene har blitt stående utildekket, sier Sundman.

– Hvor lenge har hallen blitt stående utildekket?, spør Bellona Web.

– Det kan jeg ikke si på stående fot men i hver fall ti år, forteller avdelingssjefen.

Dermed har vann uhindret kunnet dryppe ned på ståltønnene som er oppbevart i konstruksjonen, noe som kan ha medført at tønnene har sprunget lekk. Sundman forteller at de nå vurderer å bygge et tak over den aktuelle sarkofagen, selv om dette vil begrense deponiets kapasitet.

– Vi syns jeg det er trist at utslippene fra et moderne anlegg som det i Forsmark nå ser ut til å øke. Radioaktive utslipp bør holdes konstante, eller helst reduseres, mener hun. – Det vi er opptatt av i SSI er hvorfor utslippet i det hele tatt har skjedd, og vi vil derfor be om en utredning fra SKB på det, sier virksomhetssjefen.

– Dette er et utslipp vi i utgangspunktet ikke er bekymret for, til det er verdiene alt for lave. Likevel er det viktig at vi får fastslått årsaken, sier Hägg.

Deponiet som nå lekker radioaktivitet er bygget for å ta i mot driftsavfall fra de svenske atomkraftverkene, har fått navnet SFR. Norge har et tilsvarende deponi for denne type avfall i Himdalen.

–> Bellona advarer
Bellona mener lekkasjene som nå er oppdaget viser hvor vanskelig det er å håndtere kjernefysisk avfall.

– Jeg syns det er overraskende at et så nytt anlegg som det i Forsmark allerede lekker radioaktivitet til omgivelsene, sier Bellonas atomfysiker, Nils Bøhmer. Han påpeker at anlegget er forutsatt å være tett i flere hundre år.

– Deponiet i Forsmark tar bare i mot lav- og mellomaktivt avfall. Atomindustrien generer også høyaktivt avfall og brukt atombrensel. Dette er avfall som er langt farligere og må isoleres fra mennesker og miljø i mer enn 100.000 år. Hvis man ikke klarer å holde et deponi for lavaktivt avfall tett, så kan vi bare tenke oss hvilke utfordringer man vil stå ovenfor når man skal bygge et deponi for brukt atombrensel, påpeker Bøhmer.

Erik Martiniussen