Luftutslipp fra Haldenreaktoren opp med 40 prosent

f76e68f14c24272875ed2777b0475ff4.jpeg

På bare ett år, fra 2003 til 2004, økte de radioaktive tritiumutslippene med hele 40 prosent, fra 40 terrabecquerel (TBq) til 52 TBq. Enda mer dramatisk er økningen i utslippet av radioaktive edelgasser. De siste tre årene er disse utslippene mer en doblet.

Store variasjoner
Det er Institutt for Energiteknikk (IFE) som eier og driver den snart femti år gamle reaktoren. Utslippene fra reaktoren varierer mye fra år til år, avhengig av hva slags eksperimenter som gjøres i den. Fjorårets utslipp av radioaktive edelgasser er imidlertid de høyeste på seks år.

Årsaken til de økte utslippene er uklar, men det er klart at de ulike eksperimentene som gjøres i reaktoren fører til luftutslipp. Vanligvis drives reaktorer med ordinært uranbrensel, men i Haldenreaktoren eksperimenterer man med en rekke ulike former for atombrensel. Blant annet eksperimenteres det med brensel som har høyere andel av den spaltbare isotopen uran-235, enn ordinært brensel, og atombrensel laget av plutonium.

I tillegg utsettes brenselet i Haldenreaktoren for høyere trykk og temperaturer enn det som er vanlig. På den måten forsøker man å få mer energi ut av hvert element, og dermed øke kjernekraftens effektivitet i konkurranse med andre energikiler. Som en konsekvens av eksperimentene øker konsentrasjonene av fisjonsgasser i reaktoren, og de radioaktive utslippene til luften.

De radioaktive utslippene gir små stråledoser til folk som oppholder seg i nærheten av reaktoren.
Som en konsekvens av de økte utslippene økte også de effektive dosene
til mennesker i utsatt gruppe med 44 prosent, fra 12,2 til 18,6 mikrosivert per år (uSv/år).

f91b110be5de05071477c85fb0429a6f.jpeg

Lekkasjer av tungtvann
Haldenreaktorens luftutslipp består av edelgasser, radioaktivt jod, og radioaktivt tritium. Samtlige utslipp har økt kraftig det siste året, og det er utslippet av radioaktivt tritium (H-3) som forårsaker de største stråledosene.

Det økende utslippet av tritium skyldes antakelig at reaktoren lekker mer tungtvann enn den har gjort tidligere. I 2003 måtte store deler av reaktorens kjølekrets skiftes ut, etter at det ble oppdaget sprekker i reaktorens rørsystem. Likevel lekker reaktoren tungtvann. Ifølge et IFE-dokument fra 2003 lekker reaktoren ”tungtvann fra primærsystemet gjennom pakninger og tetninger under normal drift”. Disse lekkasjene ”varierer normalt mellom 70 ml og 120 ml pr time”. Det betyr at Haldenreaktoren lekker mer enn to liter tungtvann i døgnet, til tross for fjorårets dyre vedlikehold.

Tritium er en isotop av hydrogengass med halveringstid på 12 år, som avgir radioaktiv betastråling. I 2004 hadde Haldenreaktoren et tritium utslipp på 52 TBq. Dette er det høyeste utslippet av tritium reaktoren har hatt siden 1999.

Likevel ser ikke utslippene ut til å synke. Fra januar til april i år fortsatte reaktoren å slippe ut 20 TBq tritium.

Kan bli stengt i 2008
Haldenreaktoren har konsesjon til utgangen av 2008. Da vil den, med sine femti år, være en av verdens aller eldste reaktorer i drift. Utsiktene for at det vil bli bygd noen ny forskningsreaktor her i landet er svært små, og IFE er naturlig nok opptatt av å få fornyet konsesjonen. Vanlig levetid for atomreaktorer er i overkant av 30 år, men IFE mener likevel at deres reaktor kan drives til den er minst 80 år gammel.

–> Så gammel blir den neppe. I mars i fjor var daværende Næringsminister Ansgar Gabrielsen i Halden for å åpne IFE sitt nye laboratorium for forskning på samspillet mellom Menneske- Teknologi- og Organisasjon (MTO). Den gang utfordret han forskningsstiftelsen til å tenke på hvorden de skal drive når reaktoren blir stengt, noe som kan tolkes som et signal om at reaktoren snart skal pensjoneres.

Departementet har også tatt skritt for å vurdere hva som skal skje når reaktoren blir stengt. I desember 2003 ble det nedsatt et ekspertutvalg for å vurdere nettopp dette, og førstkommende onsdag mottar den nye næringsministeren Børge Brende utvalgets rapport. Utvalget har bestått av representer fra blant andre IFE, Bellona, Universitetet for miljø og biovitenskap, Oljedirektoratet og Statens Strålevern, og har vært ledet av Pål Prestrud, direktør i CICERO, senter for klimaforskning.

Av reaktorer det er naturlig å sammenlikne med er det bare en annen reaktorer i verden som er eldre enn Haldenreaktoren. Det er den Canadiske NRU-reaktoren. Andre reaktorer som er eldre, er såkalte null- eller laveffekts reaktorer. Det vil si reaktorer med så lav effekt at de ikke en gang får vann til å koke. Disse brukes gjerne til produksjon av isotoper til medisinsk bruk, slik tilfellet er med IFE sin forskningsreaktor på Kjeller utenfor Oslo.

Haldenreaktoren opererer med en effekt på 25 MW, med ett trykk på 30,7 bar, og en temperatur på 235 grader celsius. IFE får årlig mer enn 30 millioner kroner i støtte for å drive Haldenreaktoren.

Erik Martiniussen