I strid med tidligere svensk politikk planlegger det svenske selskapet Studsvik-SVAFO å sende 4,7 tonn brukt atombrensel til Sellafield-anlegget i Storbritannia for reprosessering. Går alt som Studsvik ønsker, vil brenselet bli sendt med skip til Sellafield i løpet av sommeren 2007. Svenske myndigheter må ta stilling til saken i løpet av august.

Sveriges første atomreaktor
I brev av 22.06.2005 har Studsvik-SVAFO underrettet svenske myndigheter om at selskapet planlegger å sende det brukte atombrenselet til Sellafield for behandling. Brenselet det er snakk om er utarmet uran og stammer fra den første svenske forskningsreaktoren, R1-reaktoren, som var i drift på Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm, i perioden 1954 til 1970.

Uranet er i dag lagret på Studsviks anlegg i nærheten av Nyköping. Skulle planene om å sende det svenske brenslet over Nordsjøen til Sellafield bli realisert, vil skipingen ut av Sverige skje i perioden juni – august 2007. Brenselet vil da behandles i det aller eldste reprosesseringverket i Sellafield (B205), og spaltbart materiale vil bli returnert til Sverige i form av 4 tønner med til sammen 1600 liter glassifisert avfall.

I det brukte brenslet er det også 1,1 kilo plutonium. Dette skal etter planen sendes tilbake til Sverige i form av såkalt Mixed Oxide Fuel (MOX), en form for atombrensel som er produsert av uran og plutonium. Svenske OKG AB har en begrenset tillatelse til å bruke MOX i Oscarshamn-kraftverket, og Studsvik-SVAFO planlegger derfor å kvitte seg med plutoniumet, gjennom å gi det bort til OKG.

Skulle transporten bli gjennomført vil det være det første svenske atombrenselet som blir sendt til Sellafield på mer enn 20 år. Alle transportene til og fra Sellafield vil skje med britiske skip som går over Nordsjøen og til Irskesjøen.

Fortsatt forurensing
Sellafield-anlegget har i mange år vært omstridt på grunn av sine radioaktive utslipp til Irskesjøen. Utslippene kan også spores i Nordsjøen og deler av Barentshavet. Sammen med norske myndigheter arbeidet Bellona i en årrekke med å stanse utslippene av radioaktivt technetium-99 (Tc-99) fra Sellafield. Dette arbeidet ble kronet med seier i april 2004, da operatøren av anlegget begynte å rense det radioaktive stoffet, og lagre det på land. Men til tross for dette miljøpolitiske framskrittet er Sellafield fremdeles Vest-Europas største kilde til radioaktiv forurensing. Eksempelvis slipper anlegget hvert år ut mer enn 110 megabecquerel (MBq) plutonium og 690 MBq Cesium-137.

I tillegg slipper anlegget ut betydelige mengder av de skadelige stoffene Kobolt-60, Strontium-90 og Americium-241. Dette er alle kunstige radioaktive stoffer, med lang halveringstid, som ikke hører hjemme i naturen. Forurensingen er et direkte resultat av reprosesseringen som foregår på Sellafield.

Photo: Foto: Erik Martiniussen/ Bellona

Hemmelighold
Det eksisterer i dag to anlegg for reprosessering på Sellafield. Av disse er det eldste anlegget (B205) det mest forurensende. B205-anlegget har vært i drift i mer enn 40 år og er det samme anlegget som forårsaket utslippene av radioaktivt Tc-99. Det er nettopp dette anlegget som vil behandle det svenske atombrenselet.

Bellona besøkte nylig Sellafield-anlegget. Ifølge britiske planer skal det såkalte B205-anlegget stenges i løpet av 2012. Anlegget behandler til daglig britisk Magnox-brensel, som likner det svenske brenselet fra R1-reaktoren. Vanlig keramisk urandioxid (UO2) brensel behandles i det mer moderne THORP-anlegget.

Gjennom en årrekke har Nordsjølandene Norge og Sverige arbeidet sammen for å få slutt på de radioaktive utslippene fra Sellafield. Likevel har ikke svenskene løftet en finger for å informere norske myndigheter om hva som nå var i emning. De svenske planene har vært helt ukjente før Bellona i dag 3. august i brevs form informerte Statsminister Kjell Magne Bondevik om saken. Bellona protesterer kraftig mot de svenske planene, og forventer at Bondevik tar saken opp med sin svenske kollega, Göran Persson.

–>
Brudd med svensk politikk
I brev til Bellona skriver den Svenske Kärnkraftinspektionen (SKI), at det ikke lenger er nødvendig med tillatelse for å sende svensk atombrensel til Sellafield. På grunn av de radioaktive utslippene har det lenge vært svensk politikk at man ikke skal reprosessere svensk atombrensel. I stedet mellomlagres svensk atombrensel i Oskarshamn, i påvente av at et endelig deponi en gang skal bli realisert.

Brenselet som svenskene nå vil sende til Sellafield er imidlertid av en type som er vanskelig å håndtere, og som lettere korroderer i kontakt med vann, enn det vanlig atombrensel gjør. Dette er årsaken til at Studsvik-SVAFO vil behandle uranbrenselet i Sellafield. Det finnes imidlertid alternative måter å behandle brenselet på. Ett alternativ er å tørrlagre det i Sverige, mens man utvikler en nasjonal behandlingsløsning. Slike alternativer er utredet av Svensk Kärnbrenselhandtering AB (SKB), men rapporten er hemmeligstemplet av svenske myndigheter i henhold til ”sekretesslagen”.