Bråbrems for atomlobbyen

frontpageingressimage_ForsmarkNPP_Web-NB.jpg Photo: Nils Bøhmer/Bellona

– Det tror jeg, sier atomfysiker Nils Bøhmer i Bellona. -Dette er jo den verste showstopperen for atomkraftlobbyen siden Tsjernobyl.

Etter usikkerheten rundt Russlands gassleveranser og verdens økende bevissthet om global oppvarming, virket det som om atomkraft opplevde en ny vår, også her i Norge, men imidlertid kun representert ved FrP.
– Det er ingen politisk vilje for atomkraft i Norge, og det har det ikke vært på over 20 år heller, konstaterer Bøhmer.

– Det var halleluja-stemning i atomlobbyen, fortsetter han. De ville gjerne snakke om nye reaktortyper og annen teknologi, men selve hovedspørsmålet: Hva skal vi gjøre med det farlige avfallet? var de ikke så opptatt av, forteller Bøhmer, som i slutten av mars deltok på en konferanse for atomindustrien arrangert av det Brüsselbaserte lobbyorganisasjonen Foratom.

Trygg i 1 million år?
– Den beste løsningen vi har i dag er å begrave det radioaktive avfallet i kilometerdype stabile geologiske formasjoner, sier Bøhmer
– Selv om dette er den beste løsningen vil avfallet være farlig opp mot 1 million år, og ingen vet hva som kan skje i løpet av denne tiden. Deponiet kan for eksempel begynne å lekke, sier han til Bellona Web.

Etter femti år med atomkraft finnes fortsatt ingen fullgod løsning på avfallsproblemet. Sverige har et undervannsdeponi i Østersjøen, mens både Storbritannia og USA jobber med å finne egnede steder å grave ned sitt avfall. Dessverre har det vist seg vanskelig for stormaktene å finne noen som er interessert i tonnevis av strålefarlig avfall i sitt nabolag. Britene har sagt at de skal ha bestemt seg for beliggenheten innen 2035, mens Russlands president Vladimir Putin har tilbudt seg å ta seg av andre lands avfall for enn billig penge.

– Våre forskere har mange årtiers erfaring i å håndtere slikt materiale, forsikret den daværende russiske atomenergiministeren Alexander Rumyantsev etter at dekretet som tillot import av atomavfall til Russland ble signert for fem år siden.
Men det var ikke før Russland gikk inn på USAs side i striden om Irans atomprogram tidligere i år, at USA åpnet for å hjelpe Putin med å gjøre Russland til verdens største atomsøppelfylling. I forkant av G8-møtet i St.Petersburg i juli hadde Bush og Putin egne samtaler om dette emnet.

Menneskelig svikt
Statens strålevern melder om at det fortsatt er farlig å spise kjøtt og melk fra utmarksbeitende geiter i enkelte deler av Norge. Årsaken er en atomulykke for 20 år siden i Ukraina, seks tusen kilometer unna.

bodytextimage_3e144cde24c183b4d4b1c1283517000e.jpeg

– Risikoen for alvorlig ulykker med utslipp av radioaktivitet er et viktig argument mot atomkraft, sier Nils Bøhmer. – Det er spesielt de gamle atomreaktorene fra Sovjetunionen som gir størst grunn til bekymring for en ny ulykke av Tsjernobyl-dimensjoner, fortsetter han.

Inntil for noen uker siden var det liten grunn til bekymring for moderne vestlige reaktorer. Men den alvorlige nestenulykken i Forsmark 25. Juli har gjort at mange nå revurderer oppfatningen av vestlige reaktorer som helt risikofrie

– Svenske reaktorer har alltid vært regnet som noen av verdens sikreste, og at en såpass alvorlig nestenulykke kan skje der, bør være et alvorlig varsku til alle som mener atomkraft er et miljøvennlig og trygt energialternativ, konkluderer Nils Bøhmer.

Ola Innset

ola@bellona.no