– Vi trenger større åpenhet om faktaene rundt mulighetene for bygging av atomkraftverk i Norge, sier Nils Bøhmer fra miljøstiftelsen Bellona. Han har sett seg lei på feilaktig informasjon om thorium i norsk offentlighet.

Ikke sikrere

Norge kan sitte på verdens fjerde største forekomst av grunnstoffet thorium. Enkelte mener at Norge nå må gripe sjansen til å utvikle atomkraftverk med thorium som brensel. Tilhengere som professor Egil Lillestøl fra CERN hevder blant annet at kjernekraftverk drevet av thorium er sikrere enn tradisjonelle atomkraftverk, og at det produserer avfall som er langt mindre farlig og i mindre volum. Bøhmer mener dette er en sannhet med modifikasjoner:

– Lillestøl snakker om en helt ny reaktortype som fortsatt er på tegnebordet (den såkalte Rubbia-reaktoren red. anm.). Dette er en teknologi som er langt fra ferdig utviklet og store tekniske utfordringer gjenstår fortsatt. En prototype kan tidligst være ferdig om 15-20 år, og deretter vil det ta mange år før teknologien eventuelt kan utnyttes kommersielt, sier han.

– De atomreaktorene som firmaet Thor Energy ønsker å bygge i Norge er av en annen type, de vil medføre like mye avfall og like stor fare for ulykker som et vanlig atomkraftverk. Allikevel argumenterer Thor Energy som om de skulle bygge en Rubbia-reaktor. Dette er uryddig!

Ikke økonomisk

I 1973 konkluderte et utvalg nedsatt av Norges Tekniske Naturvitenskaplige Forskningsråd med at thoriumet på Fensfeltet i Telemark, Norges største thoriumforekomst, var bundet opp i en malmtype som er:

”meget vanskelig å oppkonsentrere og derfor ikke i første omgang kan tenkes økonomisk utnyttet”.

Rolf Lingjærde, som i dag er pensjonert fra sin stilling som overingeniør på Institutt For Energiteknikk (IFE), var med i utvalget. Han tror ikke at thorium har blitt mer økonomisk lønnsomt siden 1973:

– Den situasjonen har ikke forandret seg. Det er galskap at vi plutselig skal satse på å utvikle en helt egen type reaktor bare fordi vi har thorium i Norge, sier Lingjærde.

Lingjærdes tidligere sjef, administrerende direktør i IFE, Kjell Bendiksen, har tidligere også uttalt seg negativt til planene om thoriumkraftverk i Norge. Han peker blant annet på problemene med å skulle etablere en thorium som ny brenselstype, med en ny brenselsyklus. Uran er fortsatt billig tilgjengelig på verdensmarkedet, og resten av verden kommer ikke til å bytte ut uran med det første.

Våpenproduksjon mulig

Under et seminar om mulighetene for thorium-kraftverk hos Statkraft på onsdag hevdet både Egil Lillestøl (CERN) og Bård Bergfald (Thor Energi) at thorium ikke er anvendbart i våpenproduksjon. Dette ble så tilbakevist av Kjell Bendiksen. Han mente tvert i mot at det ville være ”veldig enkelt” å produsere atomvåpen fra thorium, og møtte ingen sterke motargumenter fra fagfolkene som var til stede på seminaret.

– Bendiksen har selvfølgelig rett. Amerikanerene har testet dette tidligere og de gjennomførte prøvesprengninger med en bombe laget av thorium. Dette vet både Bergfald og Lillestøl, og det er ganske alvorlig dersom de bevisst prøver å villede offentligheten, sier Bøhmer. Lingjærde er også enig:

– Thoriumreaktorer har fått rykte på seg for å være ”snille” reaktorer, dette er bare tøv, sier han.

– Dersom man er bekymret for det som kommer ut av en vanlig atomreaktor er det ingen grunn til at man ikke skal være bekymret for thoriumreaktorer. Det blir samme sak, sier Lingjærde som blant annet har jobbet fem år med thorium i England.

Andre løsninger

Atomkraft har ingen CO₂-utslipp, og en ny type atomkraftverk uten avfallsproblemer og med høyere sikkerhet virker derfor fristende for mange. Thoriumtilhengerne hevder også at atomkraft er løsningen på klimaproblemene. Bellona er helt uenig:

– Norge bør heller satse på de tingene vi er gode på: energieffektivisering, fornybar energi og CO₂-håndtering. Thoriumkraftverk er i så måte en avsporing av klimadebatten og kommer ikke til å føre noe sted. Atomkraft vil alltid være forbundet med risiko for ulykker og atomvåpenproduksjon, sier Nils Bøhmer.