Thorium er miljøskadelig

ingressimage_d7f7125c2308d433a5fdd67059adfd05.jpeg

Denne uken kom Statens Strålevern med en ny rapport om miljøkonsekvenser av potensiell thoriumrelatert industri i Norge. Rapporten tar for seg ulike aspekter ved thorium brenselsyklusen, fra utvinning, brenselproduksjon, reaktordrift og avfallshåndtering.

Rapporten konkluderer med at miljøkonsekvensene ved bruk av thoriumbasert atomkraft vil være de samme som ved dagens reaktorer.

– Statens Strålevern avkrefter med dette at thorium er snill atomkraft, som flere tidligere har hevdet. Bruk av thorium fører til høyradioaktivt avfall og risikoen for ulykker vil alltid være tilstede, sier Bøhmer.

Uante konsekvenser

Ved et thoriumbasert atomkraftverk kan det ifølge Statens Strålevern forekomme ukontrollerte kjedereaksjoner og i verste tilfellet en nedsmeltning. Strålevernet slår også fast at thoriumbaserte atomkraftverk vil produsere langlivet radioaktivt avfall, som vil kreve samme behandling som det høyradioaktive avfallet fra dagens reaktorer.

– Dette er en bekreftelse av hva vi har hevdet hele veien, sier Nils Bøhmer, atomfysiker i Bellona.

bodytextimage_09-06_Nils_Bohmer_HH.JPG Photo: Halfrid Hagmoen

Rapporten peker også på at det er umulig å gi en fullverdig oversikt over alle potensielle miljøkonsekvenser ved thoriumbasert atomkraft i Norge. Det er med andre ord fult mulig at det vil dukke opp andre negative miljøkonsekvenser dersom thoriumsporet skulle bli utforsket i Norge.  

Norsk thorium

Kronargumentet for at Norge skulle utforske thorium som energikilde var de antatte store forekomstene av thorium. I Norge er det Fensfeltet i Telemark som har de største forekomstene av thorium.

Tidligere i år ble det klart at det ville bli svært vanskelig å utvinne dette thoriumet. Grunnen til det er at bergartene som thoriumet er bundet i er så finkornede, med kornstørrelser helt nede på mikro-nivå. Konsentrasjonen av det norske thoriumet er i gjennomsnitt på 0,2 prosent.

Problematisk norsk utvinning

Ifølge Statens Strålevern vil derfor miljøkonsekvensene ved en norsk utvinning være helt annerledes enn i andre land. Hvor komplisert en eventuell utvinning vil bli er uvisst, noe som bidrar til ytterligere usikkerhet rundt de faktiske miljøkonsekvensene. Ifølge Norges Geologiske Undersøkelse vil norsk utvinning basere seg på en rekke syrebaserte prosesser som vil generere flytende, radioaktivt avfall.

Rapporten viser at en hver form for thoriumutvinning, enten det er dagbrudd eller gruvedrift vil føre til negative belastninger på miljøet. Utvinning vil produsere radioaktivt avfall i form slagghauger som kan føre til økt stråling til mennesker og miljø, og til spredning av radioaktivitet.

Bearbeiding av steinmasser fra utvinningen vil produsere radioaktivt støv som medfører helse- og miljøutfordringer i de områdene der dette foregår. Ved gruvedrift vil det også være risiko for uhell. Ulykker som eksplosjon og brann kan føre til spreding av radioaktivitet.

I dag er allerede bakgrunnsstrålingen ved delere av Fensfeltet 40 ganger høyere enn gjennomsnittet i Norge på grunn av tidligere gruvedrift. Eventuell utvinning av thorium vil føre til ytterligere forhøyet bakgrunnsstråling.

Våpenformål

Tidligere har det vært hevdet at thoriumteknologien ikke kan brukes til våpenformål. Selv om det vil bli vanskeligere enn ved dagens teknologi, viser rapporten fra Strålevernet at det fortsatt vil være mulig. Allerede på 50-tallet utførte USA sin første prøvesprenging med bruk av uran-233, som er det stoffet et thoriumbasert atomkraftverk produserer.

I tillegg trengs det høyanriket uran eller plutonium som tilskudd til thoriumet for å starte en kjedereaksjon. Dette er radioaktive materialer som kan misbrukes til våpenformål.

Ukjent teknologi

Ifølge Statens Strålevern hefter det usikkerhet til flere aspekter ved thorium brenselsyklusen på grunn av manglende driftserfaring innen samtlige deler av teknologien. Dette er fordi kommersiell thoriumbasert atomkraft aldri har blitt etablert. Det er fremdeles en rekke utviklingsoppgaver innen samtlige trinn i brenselsyklusen som må gjennomføres før den kan bli etablert.

For å redusere det langlivede avfallet fra thoriumbasert atomkraft må avfallet gjenvinnes for så å brukes på nytt. Denne teknologien vil kreve mer utvikling enn tidligere antatt. Dette understrekes i rapporten.

Dette konkluderte også Thoriumutvalget med. Eksisterende metoder for gjenvinning kan ikke brukes uten modifikasjoner, noe som ifølge Thoriumutvalget vil kreve en betydelig mengde med teknologiutvikling.

Du kan lese rapporten fra Statens Strålevern her.