Russland ti atomkraftverk produsert i 2010 tilsammen 170 TWh, noe som gjør landet til verdens fjerde største atomkraftprodusent, bak USA, Frankrike og Japan. Dette utgjorde 17 % av landets totale elektrisitetsproduksjon.[1]

Atomkraftens andel av elektrisitetsproduksjonen har i de seneste årene ligget på rundt 16 % av Russland sin totale produksjon; i 2007 ble det produsert til sammen 1.015 TWh elektrisk strøm i Russland, hvorav 160 TWh kom fra de russiske atomkraftverkene.[2].

Figur 1: Energibruk i Russland etter energikilde:

[picture1 large]

1. Russlands atomkraftverk

Reaktoren i Obnisk (5 MWe) ble satt i drift i 1954, og var verdens første atomreaktor som produserte strøm. De første reaktorene i mer fullverdig kommersiell størrelse kom i drift litt under ti år etter, i 1963-64.[3]

I dag har det 10 atomkraftverk i Russland med til sammen 32 reaktorer. Åtte av disse kraftverkene er i den europeiske delen av Russland, de to resterende er øst for Uralfjellene.

11 av reaktorene i drift er grafittmodererte reaktorer av typen RBMK, av samme typen som eksploderte i Tsjernobyl i 1986. Av de resterende reaktorene er hovedvekten (16 reaktorer) konvensjonelle lettvannsreaktorer av VVER-typen.

Flesteparten av de reaktorene i Russland ble tatt i bruk på slutten av 1970-tallet og starten av 1980-tallet. Den gjennomsnittlige alderen på disse reaktorene er nå på rett over 28 år, hvor den eldste reaktoren er 39 år.

Atomkraftverkene i Russland eies og drives av operatør selskapet Rosenargoatom. Dette selskapet er 100 % eid av det statlige ROSATOM, som inkluderer med enn 200 bedrifter og vitenskapelige institutter og over 250.000 ansatte. ROSATOM er en betydelig internasjonal aktør, og har blant 40 % av verdensmarkedet for oppkonsentrering av uran og produserer 17 % av alt atombrenselet i verden.[4]

Atomkraftverk i Russland[5]

2. Utviklingsplaner og målsetninger

Tsjernobyl-ulykken i 1986 og oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, som førte til en kollaps i den russiske økonomien, ført til at svært få reaktorer har blitt satt i drift i Russland. På 1990-tallet ble to reaktorer tatt i bruk; Smolensk-3 (1990) og Balakovo-4 (1993). Siden 2000 har 3 reaktorer blitt tatt i bruk; Rostov-1 (2001), Kalinin-3 (2004) og Rostov-2 (2010).

Russiske reaktorer får når de starter en driftslisen på 30 år. Med bakgrunn av de fleste reaktorene nærmet seg denne tidsfristen og den relativt trege utbyggingen av nye atomkraftverk i Russland på 1990-tallet, ble det de første beslutningene tatt i 2000 som la grunnlaget for en omfattende forlengelse av driftstiden på de russiske reaktorene. Praksis i dag er at VVER-440 og RBMK reaktorene får forlenget driftslisensen med 15 år, mens VVER-1000 reaktoren får forlenget driftstiden med 20 år.

Forlengelse av driftstiden ved de russiske reaktorene har ført til store protester blant annet ved Kola atomkraftverk, fordi det ikke er gjennomført de miljøkonsekvensanalyser som er påkrevd i henhold til russisk lov.[6]

Gjennom såkalte Federal Target Program har den russiske regjeringen over lang tid lagt frem ambisiøse planer for bygging av nye atomkraft i Russland. Det første Federal Target Program ble initiert av et dekret utskrevet av daværende president Boris Jeltsin i desember 1996. det skulle imidlertid gå over tre år før dette programmet, “Nuclear and Radiation Safety in 2000 to 2006”, ble vedtatt av den regjerningen i februar 2000.[7] [picture2 large]

Senere har dette kommet flere revisjoner av programmet. Den siste versjonen ble godkjent og signert av den russiske presidenten i juli 2009. Programmet legger opp til å øke den installerte atomkapasiteten fra dagens 23,1 GWe til 43,3 GWE i 2020. Denne planen medfører at en ny reaktor skal settes i drift per år i perioden 2011-2013. I perioden 2013-2020 skal to reaktorer per år settes i drift.[8]

Byggingen av nye reaktorer i Russland skal finansieres delvis over statsbudsjettet og fra ROSATOM sitt eget utviklingsfond. Inntektene til dette fondet kommer fra overskudd av salg av energi fra eksisterende atomkraftverk og andre salgsaktiviteter.[9]

For det planlagte atomkraftverket i Kaliningrad, Baltic NPP, legges det opp til at 49 % av kostnadene skal dekkes av en eller flere private investorer, inkludert utenlandske. Resten av kostnadenes skal dekkes av ROSATOM.[10]

Selskapet Atomstroyexport (ASE) er den delene av ROSATOM som står for eksport av russisk atomteknologi. For tiden er selskapet involvert i byggingen av flere reaktorer av VVET-1000 typen.

I 1994 inngikk Russland og Iran avtalen om å bygge en VVER-1000 reaktor i Bushehr. Reaktoren ble etter mange utsettelser satt i drift i 2011. AES kommer trolig også til å bygge en reaktor til i Bushehr.

To reaktorer har blitt solgt til Kina (Lianyungan) som begge nå er i drift. Det er blitt signert en avtale om å bygge ytterligere to reaktorer i Kina (Tianwan).[11]

AES bygger to rektorer i India (Kundankulma) som er forventet å starte opp i 2011. Men det har i det siste vært kraftige lokale protester som har sådd tvil rundt oppstarten av disse to reaktorene.[12]

Det store tyske industrikonsernet Siemens har tatt konsekvensene av atommotstanden i hjemlandet og annonserte i september 2011 at de kutter sin satsing på atomkraft, og avsluttet samarbeidet med russiske ROSATOM om utviklingen av nye atomreaktorer.[13]

Russland har også planer om å tilby full eller delvis kredit til Ukraina, Hviterussland, India, Kina og Tyrkia for å bygge russiske reaktorer i disse landene. Landet er også aktiv i å få nye samarbeid med land som Sør-Afrika, Namibia, Chile, Marokko, Egypt, Algerie, Vietnam, Bangladesh og Kuwait.[14]

3. Klimamål og atomkraft

Russland har signalisert at de ikke vil være med på en fornyet Kyoto-protokollen, som vil være med på å redusere landets CO2-utslipp. I motsetning til i mange andre land har ikke klima-argumentet vært det store argumentet i Russland for å utvide atomkraften i landet.

Som hovedargument for å bygge ut mer atomkraft i Russland er muligheten til å bruke mindre fossile energi i Russland, hovedsakelig gass. Dette vil gjøre mer fossile energi tilgjengelig for eksport, hovedsakelig til Europa. Det russiske statlige Gazprom sier de tjener 5 ganger så mye på å eksportere gass fremfor å selge den på det russiske markedet.[15]

4. Forskning og utvikling

En viktig forutsetning for fremtidig atomkraft i Russland er utvikling av såkalte hurtige reaktorer, som blant annet muliggjør bruk av plutonium som brensel i reaktorene.  Som første steg i denne utviklingen kommer Beloyarsk-4, en reaktor av typen BN-800 som den første generasjon III reaktoren når den etter planen skal tas ii bruk i 2013.

I henhold til det siste Federal Target Program er det planlagt å bruke 11 milliarder NOK (60 milliarder rubler) på å utvikle hurtige reaktorer av generasjon IV. Etter planen skal disse reaktoren være kommersielt tilgjengelig i perioden 2020-2030, noe som vil oppfylle ROSATOM sin strategi om kun hurtige reaktorer basert på MOX-brensel 2050 i en helt lukket brensel syklus.

Basert på sin erfaring med atomreaktorer i ubåter og isbrytere utvikler og bygger ROSATOM flytende atomkraftverk. Byggingen av det første flytende atomkraftverket startet ble startet i 2006. det flytende kraftverket er utstyrt med to reaktorer på 35 MWe av typen KLT-40S, som bruker brensel med en anrikning på opp til 20 %. Etter planen skulle kraftverket vært satt i drift i 2010, men det er på grunn av finansieringsproblemer nå usikkert om når det blir ferdig. Kostnadene til byggingen av dette kraftverket er opplyst av ROSATOM å være 3 milliarder NOK (16,2 milliarder rubler).[16]

ROSATOM hadde ambisiøse plane rom å bygge 7 til 8 slike flytende atomkraftverk inne 2015, blant annet for eksport til Asia. Blant annet på grunn av de høye kostnadene er det høyst usikkert om disse planene vil materialisere seg.

5. Myndighetsorganer

Tilsynet med sivile russiske atomreaktorer føres av Rostekhnadzor  (Russian Federal Service for Ecological, Industrial, and Atomic Supervision) som er direkte underlagt den russiske regjeringen. Rostekhnadzor fører tilsyn med industriel aktivitet industri i Russland. Ansvaret for tilsynet med sivil atomindustri ble overført det statlige atomtilsynet Gosatomnadzor (GAN) da dette ble lagt ned i 2004, og Rostekhnadzor ble opprettet. Tilsynet med den sivile atomindustrien har både under GAN og Rostekhnadzor vært hemmet av et svakt mandat og for små budsjettrammer[17]

Da den loven “On introducing amendments to the Federal Law ‘On the State Atomic Energy Corporation Rosatom” ble godkjent i november 2010 ble ROSATOM gitt fullmakt til selv gi lisens til bygging og drift av atomkraftanlegg, inkludert reaktorer og anlegg for radioaktivt avfall, i Russland. Tidligere var dette innenfor mandatet til Rostekhnadzor. [18]

6. Avfall

Russland har i prinsippet vedtatt en såkalt lukket brenselssyklus, det vil si at det brukte atombrenselet skal reprosesseres. Reprosessering er en prosess hvor det brukte atombrenselet løses opp i et syrebad, og uran og plutonium skilles ut kjemisk fra det høyaktive flytende avfallet som dannet. Uran og plutonium kan i teorien brukes til å produsere nytt atombrensel. Det høyaktive flytende avfallet som produseres i denne prosessen har historisk ført til store utfordringer for en de anleggene som driver reprosessering.

I Russland foregår reprosessering av atombrenselet fra de sivile atomkraftverkene ved RT-1 ved Mayak Kjemiske Kombinat i Sør-Ural ikke langt i fra millionbyen Chelyabinsk. Mayak Kjemiske Kombinat ble bygget for å produsere plutonium til det sovjetiske atomvåpenprogrammet. Den første produksjonen av våpenplutonium i Mayak startet i 1948, som dannet grunnlaget for den første sovjetiske atombomben som ble testet i 1949.[19]

Reprosesseringsanlegget RT-1 ved Mayak ble startet opp i 1977, og er i dag det eneste anlegget for reprosessering av sivilt atombrensel. Anlegget kan kun reprosessere brukt atombrensel fra VVER-440 og EGP reaktorene i Bilibino NPP) reaktorene, i tillegg til brensel fra forsknings- og skipsreaktorer. Den årlige kapasiteten ved RT-1 er 400 tonn.[20]

Siden det eneste reprosesseringsanlegget i Russland ikke kan behandle brensel fra RBMK og VVER-1000 reaktorene betyr dette at mesteparten (80 til 90 %) av brenselet fra de russiske atomkraftverkene blir midlertidig lagret. Denne lagringen skjer enten ved bassenglager ved atomkraftverkene eller ved sentrallageret for VVER-1000 brensel ved Zheleznogorsk Gruve og Kjemiske Kombinat i Ural.[21]

I en rapport fra Rostekhnadzor i 1999 ble det rapport at bassenglagrene ved RBMK-reaktorene var mellom 80 til 90 % fulle. Siden den tid har ikke lagersituasjonen blitt bedre. Også bassenglageret ved Zheleznogorsk er nær fylt opp.[22]  Ved utgangen av 2010 var det lagret 19.000 tonn med brukt atombrensel i Russland, hvor 13.190 tonn var lagret i bassenlager ved de forskjellige atomkraftverkene og det var lageret 6050 tonn  VVER-1000 brensel ved Zheleznogorsk .[23]

Det bygges for tiden et tørr-lager for brukt atombrensel i Zheleznogorsk som når det etter planene ser ferdig i 2015 skal ha en total kapasitet på 38.000 tonn brensel, nok til å lagre alt brensel fra de russiske VVER og RBMK reaktorene for de neste 30 årene. Første del av dette lageret ble att i bruk i 2010, og har en kapasitet på 5.000 tonn brukt brensel. Kostnadene til byggingen av dette lageret er beregnet av ROSATOM til 1,9 milliarder NOK (10 milliarder rubler).[24]

Uran fra reprosesseringen i Russland brukes til å produsere nytt RBMK-brensel, siden dette brenselet ikke skal reprosesseres videre, og uran fra reprosessering har en dårligere kvalitet enn uran som kommer rett fra gruven. . I utgangspunktet skulle det reprosesserte plutoniumet brukes i såkalte hurtige reaktorer, som man på 1970-tallet hadde stor på skulle være teknisk gjennomførbare. Denne utviklingen har imidlertid latt vente på seg.

Flere land har derfor store mengder plutonium på lager, som man med dagens teknologi har vansker med å utnytte seg av. Noen trykkvannsreaktorer i verden forøvrig benytter seg av MOX-brensel (blanding av uran og plutonium) i modifiserte trykkvannsreaktorer. I Russland bruker man MOX-brensel i sin BN-600 reaktor i Belyoarsk, som i utgangspunktet var en hurtig reaktor som skulle bruke plutoniumsbrensel.

7. Dekommisjonering

Flere reaktorer er tatt ut av drift i Russland og avventer dekommisjonering. Reaktorene ved de sivile atomkraftverkene som venter på dekommisjonering er 2 reaktorer ved Beloyarsk NPP og 2 reaktorer ved Novovoronezh NPP.

De to reaktorene ved Beloyarsk NPP ble tatt ut av drift i henholdsvis 1981 og 1989. Brenselet er tatt ut av reaktorene, og reaktorene er forseglet for langvarig kontrollert lagring.[25]

Over tyve år etter at de to reaktorene ved Novovorenezh NPP, heholdsvis 1988 og 1990, ble det i 2011 dekommisjoneringen av de to reaktorene igangsatt. Dette er første gang det gjennomøfres en dekommisjonering av en russisk atomkraftverk, og vil ifølge ROSATOM danne grunnlaget for hvordan de fremtidige russiske atomkraftverkene vil dekommisjoneres.[26]

I tillegg til de sivile atomkraftreaktorene kommer et stort antall forskningsreaktorer, militære reaktorer brukt til produksjon av atomvåpen og skipsreaktorer fra både ubåter og sivile isbrytere.

8. Sosial aksept for atomkraft

En verdensomfattende undersøkelse ble utført av Gallup International i tidsrommet 21. mars til 10. april 2011. På spørsmål om respondentens mening i dag om atomkraft som en av måtene å skaffe elektrisitet til verden, med alternativene “sterkt for”, “i noen grad for”, “i noen grad mot” og “sterkt imot”, svarte 52 prosent av russerne at de enten var sterkt for eller noe for atomkraft, omtrent det samme som verdensgjennomsnittet på 49 % imot. 27 prosent svarte “noe mot”, mens merkelig nok svarte 0 % at de var sterkt i mot. En relativt høy andel på 21 % unnlot å svare.[27]

9.Fremtidsscenarioer

Russland har gjennom flere år presentert ambisiøse planer om å bygge nye atomkraftverk. Imidlertid har disse planen uten unntak blitt revidert og skjøvet ut i tid. Hovedårsaken til forskyvningene av planene har vært mangel på finansiering. Selv om de siste planene om bygging av nye atomkraftverk er redusert, er det lite trolig at Russland frem mot 2015 vil være i stand til å sette i drift 1 ny reaktor per år, og doble denne kapasiteten etter 2015.

Trolig vil man fortsette med planene om å utvide driftstiden på allerede eksiterende reaktorer med mellom 15 til 20 år avhengig av reaktortype. Dette fordi man ikke vil ah råd til å erstatte disse med nye reaktorer og i tillegg ønsker man å utnytte ressursene i de allerede utbygde reaktoren mest mulig, slik at man om mulig klarer å bygge opp et tilstrekkelig fond til å finansiere dekommisjoneringen av disse reaktorene.

Kilder:

Bellona Position Paper: Life Extension of Russian Nuclear Power Plants (2006):

http://www.bellona.org/position_papers/Life_Extension_Russian_NPPs

Bellona Rapport, The Russian Nuclear Industry (2004):

http://www.bellona.org/filearchive/fil_Bellona_2004_RedReport.pdf

Bellona report,  The Economics of the Russian Nuclear Power Industry (2011):

http://www.bellona.org/reports/russian-nuclear-economics

Bellona Working Paper, THE MOST EXPENSIVE PROGRAM: How to rescue Russia

from its nuclear past (2009):

http://www.bellona.org/filearchive/fil_larin-report-english-fedprog.pdf

Bellona Report, Floating Nuclear Power Plants (2011):

http://www.bellona.org/filearchive/fil_fnpp-en.pdf

Bellona Web, http://bellona.org/articles/articles_2011/India_secondthoughts, 2011

Bellona Web, http://www.bellona.org/articles/articles_2011/rosatom_soviet_supremacy, 2011

Bellona Web, http://bellona.org/articles/articles_2011/novovornezh_decommission, 2011

http://www.faz.net/aktuell/wirtschaft/unternehmen/atomenergie-siemens-sagt-allianz-mit-rosatom-ab-11230408.html (18.09.2011), Frankfurter Allgemeine

Gallup International 2011: Global Barometer of views on nuclear energy after Japan Earthquake:

http://www.gallup.com.pk/JapanSurvey2011/TabularPresentation.pdf

NTI, The Nuclear Threat Initiative: Russia: Nuclear-Related Administrative Bodies http://www.nti.org/db/nisprofs/russia/govt/nucleara.htm

ROSATOM: http://www.rosatom.ru/wps/wcm/connect/rosatom/rosatomsite.eng/about/activities/power_complex/electricitygeneration/ (15.11.2011)

http://www.rosatom.ru/wps/wcm/connect/rosenergoatom/belnpp_en/about/history/ (18.11.2001)

Rosenargatom:

http://www.rosenergoatom.ru, (17.11.2011

WNA, World Nuclear Organization, Nuclear Power in Russia, (28/10 2011)

http://www.world-nuclear.org/info/inf45.html.

Om ikke annet er oppgitt, er internettlinkene sist lest november 2011.

Rosenargatom, 2011 (http://www.rosenergoatom.ru)

WNA, Nuclear Power in Russia, 28/11 2011

Ibid.

http://www.rosatom.ru/wps/wcm/connect/rosatom/rosatomsite.eng/about/activities/power_complex/electricitygeneration/ (15.11.2011)

Rosatom’s annual report 2010

Bellona Position Paper, http://www.bellona.org/position_papers/Life_Extension_Russian_NPPs, 2006

Bellona Report, http://www.bellona.org/filearchive/fil_larin-report-english-fedprog.pdf, 2009

WNA, Nuclear Power in Russia, 28/11 2011

Bellona report, http://www.bellona.org/reports/russian-nuclear-economics, 2011

Ibid.

WNA, Nuclear Power in Russia, 28/11 2011

Bellona Web, http://bellona.org/articles/articles_2011/India_secondthoughts, 2011

http://www.faz.net/aktuell/wirtschaft/unternehmen/atomenergie-siemens-sagt-allianz-mit-rosatom-ab-11230408.html

WNA, Nuclear Power in Russia, 28/11 2011

WNA, Nuclear Power in Russia, 28/11 2011

Bellona Report,  http://www.bellona.org/filearchive/fil_fnpp-en.pdf, 2011

http://www.nti.org/db/nisprofs/russia/govt/nucleara.htm

http://www.bellona.org/articles/articles_2011/rosatom_soviet_supremacy

Bellona Rapport, http://www.bellona.org/filearchive/fil_Bellona_2004_RedReport.pdf, 2004

Ibid.

Bellona report, http://www.bellona.org/reports/russian-nuclear-economics, 2011

Ibid.

ROSATOM, Annual report 2010

Ibid.

http://www.rosatom.ru/wps/wcm/connect/rosenergoatom/belnpp_en/about/history/

http://bellona.org/articles/articles_2011/novovornezh_decommission

Gallup International 2011