– Ekko på ville veier om thorium

ingressimage_09-06_Nils_Bohmer_HH.JPG Photo: (Foto: Halfrid Hagmoen)

Med jevne mellomrom har euforien rundt Norges påståtte thoriumforekomster kommet til syne i den norske samfunnsdebatten. Siden 2006 har et knippe thorium-forkjempere ved ulike universitet, parti og selskaper kommet trekkende med ulike varianter av den samme regla: Norge sitter på thoriumressurser som er tusen ganger mer verdifull enn oljefondet.   

Helt ny forskning på thorium?

Denne gangen er det Ekko-redaksjonen selv som er bitt av basillen. Reportasjen åpnes med å fremstille forskningen som nå skjer ved Halden-reaktoren på sammensetning av uran og thorium som en kjempenyhet.

Sannheten er at man helt siden 50-tallet har drevet med utstrakt forskning på ulik sammensetning av thorium i reaktorbrensel, nettopp fordi det er større forekomster av thorium enn i uran i jordskorpa. En rekke land som for eksempel USA, Russland, Tyskland, Storbritannia og India har alle utført grunnleggende forskning og utvikling av thoriumbasert atomkraft. Allerede på 60-tallet var til og med Norge involvert i et OECD-prosjekt hvor høy-anriket uran og thorium ble bestrålt over lenger tid.

Vi har forståelse for at man trenger en vinkling for å oppfylle nyhetskriteriet, men det blir uredelig å gi lytterne inntrykk av at man nå står ovenfor et vendepunkt i utviklingen av atomkraft. Da det regjeringsoppnevnte Thoriumutvalget la frem sin rapport i 2008 kom det klart frem at bruk av thorium i både dagens og fremtidige reaktorer ville ha behov for bruk av uran eller plutonium for å fungere. Grunnen til dette er at thorium ikke er fissilt og derfor har behov for tilføring av nøytroner for å sette i gang og opprettholde en kjedereaksjon.

Fordelaktig med thorium?

Til tross for at reportasjen helt eksplisitt trekker skillet mellom innblanding av thorium som kan brukes i dagens atomkraftverk og nye typer reaktorer som i dag bare eksisterer på tegnebrettet, fremholder reportasjen at det er store fordeler ved å bruke thorium som brensel i konvensjonelle kjernekraftverk. Men fordi man er helt avhengig av å bruke uran eller plutonium, som man benytter i dagens reaktorer, stemmer det ikke at thorium er uproblematisk sammenlignet med konvensjonell atomkraft.

En representant fra Institutt for Energiteknikk (IFE) hevder at avfallet kun vil måtte langtidslagres i 300 år, sammenlignet med over 100 000 år for uranbrensel. Men dette krever en helt ny type reaktor som antas å være tilgjengelig rundt 2040, men som det er knyttet stor usikkerhet ved på grunn av behovet for ny reaktor- og reprosesseringsteknologi. Nok en gang føres lytterne bak lyset ved at man tilegner mulige positive sider ved en teknologi som enda ikke eksisterer, til dagens atomkraftverk.

Videre hevdes det at det ikke er vist at man kan bruke thorium til våpenformål. Dette er tilbakevist fra både Thoriumutvalget og Statens Strålevern. USA gjennomførte allerede en atomvåpenprøvesprengning på 50-tallet med samme type uran som et atomkraftverk med thoriumbrensel produserer. Selv om thorium ikke er spaltbart, betyr ikke det at man ikke kan fremstille materiale som kan brukes til våpenformål. Og dersom thoriumet brukes sammen med høy-anriket uran eller plutonium for å sette i gang kjedereaksjonen, vil man fortsatt sitte igjen med farlig materiale som kan komme på avveie.

Mikroskopiske forekomster – grandiose forestillinger

Reportasjen bygger på premisset om at Norge har enorme forekomster av thorium i Fens-feltet i Telemark. Ifølge reporteren kan disse bidra med hundre ganger så mye energi som vi har igjen på norsk sokkel. Tidligere har Thor Energy, som er oppdragsgiverne for thoriumundersøkelsene som utføres ved Halden-reaktoren, brukt tall som 1 500 000 TWh. Til sammenligning produserer norske vannkraftverk om lag 130 TWh.  

Men disse tallene er, og forblir, teoretiske. Problemet med thoriumet fra Fens-feltet er at bergartene som det er bundet i er så finkornede, med kornstørrelser helt nede på mikro-nivå.

Konsentrasjonen av det norske thoriumet er i gjennomsnitt på 0,2 prosent. Derfor blir de norske thoriumforekomstene svært vanskelig tilgjengelig. Dette vil føre til en stor miljøbelastning ved en eventuell utvinning av det norske thoriumet. Utvinningen vil mest sannsynligvis basere seg på en rekke syrebaserte prosesser som vil generere flytende, radioaktivt avfall som også må håndteres på en forsvarlig måte. Som en følge vil eventuelle utvinningskostnader blir skyhøye. I praksis betyr dette at de som ivrer for bygging av en norsk reaktor som bruker thorium vil måtte basere seg på import av thorium fra andre land med mer tilgjengelige ressurser.

Fraværende kildekritikk

Vi har stor forståelse for at det er utfordrende å behandle tema som atomkraftverk, men hadde forventet høyere kvalitet fra et program som Ekko. Det er gjennomgående for hele reportasjen at Ekko kun har basert seg på én kilde, nemlig IFE. IFE Halden driver til daglig en kommersiell virksomhet med oppdragsforskning for en rekke land. Instituttet har søkt om å få drive reaktoren i ti nye år, noe som skal avgjøres i 2014. Det er derfor ikke overraskende at IFE ønsker å fremstille de siste forsøkende som banebrytende. Det handler tross alt om deres fremtid. Dersom Ekko hadde basert seg på flere kilder i innslaget, kunne lytterne fått et mer nyansert bilde på thorium og utviklingen av atomkraft. Men som man roper i skogen får man svar.

Nils Bøhmer, atomfysiker og daglig leder i Bellona

Håvard Lundberg, medlem av Natur og Ungdoms energiutvalg

Nils Bøhmer

nils@bellona.no