Drømmen om thorium

NilsBøhmer_3 Nils Bøhmer Credit: Daniel Sannum Lauten

Bakgrunnen for Sevjes fremtidsdrøm er at Norge helt riktig har store forekomster av grunnstoffet thorium i Fensfeltet i Telemark. Det Sevje unnlater å skrive om i sitt innlegg er at thoriumforekomstene i Fensfeltet er svært vanskelig å utvinne.

Det såkalte thorium-utvalget, som leverte sin rapport i 2008, tilråder ikke utvinning av Norges thorium-ressurser. Utvalget sin konklusjon var at thorium i Fensfeltet ikke er drivverdige med dagens utvinningsteknologi. Dette støttes av en rapport fra Thorium Think Tank fra 2012, der det slås fast at «Thoriummineralene i malmene på Fensfeltet er så små, bare noen tusendels millimeter store, at det er en stor teknologisk utfordring å få ekstrahert thorium i industriell skala.» Med andre ord, det er høyst tvilsomt om thorium i Norge noen gang vil kunne konkurrere på kommersiell basis med lettere tilgjengelig thorium fra for eksempel India.

Sevje hevder at ved bruk av thorium som atombrensel så produseres det radioaktivt avfall med en kortere levetid tid enn ved bruk av tradisjonelt uranbrensel, 350 år mot 100.000 år. Det er riktig at reaktorer av såkalte 4. generasjon som Sevje viser til, vil produsere radioaktivt avfall med kortere levetid enn avfallet fra dagens reaktorer. Dette er imidlertid uavhengig av om reaktorene drives med uran- eller thoriumbrensel. Det er fremskrittet i reaktorteknologi som vil bringe disse fordelene, ikke i særlig grad brenselstype.

Sevje hevder også at en 4. generasjons reaktor av typen MSR (Molten Solt Reactor), vil kunne være ferdig om 5 år. Generation IV International Forum (GIF4), som er de fremste ekspertene på dette området, sier imidlertid at disse reaktorene først er tilgjengelig på markedet i 2035-2040. I denne sammenheng bør man også merke seg at utviklingen av nye reaktorer så langt har skjedd mye langsommere enn det atomindustrien selv har forutsagt.

Det blir videre hevdet at det amerikanske flyvåpenet skrinla sine planer om atomdrevne bombefly basert på MSR på grunn av at de interkontinentale rakettene gjorde bombefly overflødig. En vel så viktig årsak til at disse planene ble skrinlagt, var at reaktoren førte til store mengder radioaktiv forurensing.

Videre i Sevje sitt drømmescenario beskrives det atomdrevne biler og strøm som bare koster en tiendedel å produsere med dagens reaktorer. På 1950-tallet snakket man også om atomdrevne biler og atomstrøm som skulle bli tilnærmet gratis. «To cheap to meter» var et populært slagord blant atomtilhengerne den gang. Per dags dato har ingen atomdrevne biler blitt produsert og det å bygge nye atomkraftverk blir mer og mer kostbart.

Det er fint med drømmer og framtidsscenarioer, men i form av en kronikk bør de basere seg mer på fakta enn på fiksjon.

Kronikken er publisert på aftenposten.no
En kortversjon av kronikken kan leses i dagens utgave av Aftenposten.