Det snakkes ikke om så ofte, men også Norge har atomreaktorer og dermed radioaktivt avfall. Og også Norge har problemer med å finne ut hvor dette avfallet skal oppbevares, og når og hvordan reaktorene på Kjeller og i Halden skal avvikles. Bellona har i en årrekke krevd fortgang i å løse disse utfordringene.

Det er næringsminister Monica Mælands jobb å svare for hvordan Norge skal overholde sine internasjonale atomforpliktelser. Derfor bestilte hun to fagrapporter fra Det Norske Veritas (DNV), til den nette sum av 20 millioner kroner. Rapportene ser på samfunnsøkonomiske virkningene av norsk radioaktivt avfall og demontering de norske atomreaktorene.

Bellona har de siste dagene gått igjennom det faglige innholdet i de to rapportene. Dessverre holder de 800 sidene et labert faglig nivå, og inneholder en rekke feil og alvorlige mangler. Bellona forventer at fagrapporter av dette format og betydning skal ha et minstekrav til presisjonsnivå. Så når rapportene blander sammen de essensielle begrepene mellomaktivt og høyaktivt radioaktivt avfall, mister de store deler av sin faglige troverdighet.

Et av de viktigste spørsmålene er hvordan man skal finansiere demontering av atomreaktorene, noe som vil koste to milliarder kroner. Her viser rapporten til et vedlegg. Når Bellona etterspør dette vedlegget fra departementet og DNV får vi beskjed om at det er et uferdig notat som ikke er offentlig tilgjengelig. Dette skal bli erstattet av et nytt notat som kun omfatter enkelte spørsmål knyttet til finansieringen, får vi opplyst. Norge har forpliktet seg til å melde inn våre finansieringsplaner til det internasjonale samfunnet. Bellona krever derfor at næringsminister Monica Mæland snarest formidler til sitt embetsverk at dette er langt fra tilfredsstillende.

Per i dag setter regjeringen kun av tre millioner kroner årlig til dette arbeidet. Det er Institutt for Energiteknikk (IFE) som tar denne kostnaden på sine budsjetter, men det er selvsagt bare en dråpe i havet. Med denne strategien vil det ta 600 år før vi har finansieringen på plass. Bellona synes dette er pinlig, og at det er på høy tid at Regjeringen viser alvor med å endre norsk politikk på dette området.

En lang rekke regjeringer har puttet atomutredningene i en skuff og latt dem bli der. For mange statsråder har det vært ubehagelig å diskutere finansieringsordninger i milliardklassen. Bellona håper at næringsminister Monica Mæland er en politiker som våger å ta opp ubehagelige spørsmål og at hun i løpet av 2015 kommer med en klar plan om hvordan dette arbeidet skal organiseres og finansieres. Hun kan begynne med å kalle en spade for en spade og være tydelig på hvordan Norge skal feie for sin egen radioaktive dør.

På tross av sine mangler er rapportene tydelige på én ting: Det haster med å komme i gang.

Denne kronikken ble også publisert i VG 15.02.15