Bellona ble i sin tid grunnlagt som et resultat av Tsjernobylulykken, og vi arbeider fortsatt for at noe sånt ikke skal skje igjen.

Ulykken var et grelt eksempel på hvor vidtrekkende konsekvenser en atomulykke kan få. I Tsjernobyl ble radioaktivt materiale blåst opp i lufta, flyttet seg med vinden og falt med nedbør over et stort område, som også inkluderte Norge.

Umulig å rydde opp på egenhånd

Radioaktiv forurensning er vanskelig å håndtere når den først har spredd seg til omgivelsene, det vet vi i Bellona mye om. I over 25 år har vi jobbet for å rydde opp etter atomindustrien i det tidligere Sovjetunionen. I Tsjernobyl står reaktoren som gikk i lufta i 1986 enda. Nå er den dekket av en enorm metallkonstruksjon, på folkemunne kalt «New Shelter». Dette enorme byggverket skal sørge for at det ikke spres mer radioaktivitet til omgivelsene når man tar fra hverandre reaktorkonstruksjonen.

Oppryddingsarbeidet vil ikke være ferdig før om nærmere 50 år. Kostnadene har vært store, og for den Ukrainske staten som i dag er ansvarlige for reaktoren, ville det vært umulig å håndtere på egenhånd. Store internasjonale krefter er i spill for å støtte opp med økonomisk og teknisk hjelp. Det vil være helt nødvendig med bistand også framover.

Katastrofale konsekvenser

Atomkraften er komplisert, og Tsjernobyl er den ulykken som har fått mest oppmerksomhet internasjonal – før det gikk galt ved atomkraftverket i Fukushima i 2011. De potensielle konsekvensene av manglende rutiner, feilaktig design, menneskelige feil, eller eksterne, uforutsigbare faktorer kan være katastrofale. Det var de i 1986.

Økt sikkerhet gir økte kostnader og sviktende konkurransekraft

Nye typer atomreaktorer har blitt sikrere som et resultat av blant annet Tsjernobylulykken. Spørsmålet blir hva som er sikkert nok. Hvilken risiko er man villig til å godta?

Den økte sikkerheten har ført til økte priser, og moderne atomkraft er ikke konkurransedyktig i dagens energimarked – uten store statlige subsidier. Samtidig står utfordringene med å lagre radioaktivt avfall og brukt brensel fra reaktorene i all overskuelig framtid fortsatt ubesvart. Får man ikke lagret avfallet skikkelig vil det kunne spres i omgivelsene, eller føre til at radioaktivt materiale kan havne i feil hender.

Klimaproblemet må løses nå

Atomkraften står overfor de samme grunnleggende problemstillingene som i 1986. Det virker lite sannsynlig at atomaktørenes lovnadene om store revolusjonerende løsninger på industriens utfordringer kommer i tide til at atomkraften vil være en vesentlig del av løsningen på klimaproblemet. Innen 2050 skal vi være i mål.

Bellona jobber for andre løsninger – med færre baksider for miljø og mennesker. Lovnaden om atomkraftens klimafrelse er en hvilepute vi ikke har tid til å pause ved.