–Aldrende atomreaktorer er en utfordring, både for strømtilførselen og for atomsikkerheten.  I Europa vil 90 atomreaktorer være utdaterte innen 2030. Det gir grunn til bekymring, for vi vet at atomkraftverk er mest sårbare i begynnelsen og i slutten av sin levetid, sier leder for Russlandavdelingen i Bellona, Oskar Njaa.

Atomkraft er stadig et omdiskutert tema både i Norge og resten av verden. Atomkraftverk er kontroversielle blant annet på grunn av behovet for lagring av radioaktivt avfall i lang tid. Men kjernekraftverk har lave CO₂-utslipp. Stadig flere mener at atomkraft kan være en av løsningen på klimakrisa. I fjor vedtok landsmøtet i MDG at partiet skal støtte moderne kjernekraft som teknologi. Nå i februar sa Frankrikes president Emmanuel Macron at han ønsker en renessanse i kjernekraftindustrien i landet, og vil bygge 14 nye reaktorer. I Sverige har partilederne for Moderaterna, Sverigedemokraterna, Kristendemokraterna og Liberalerna i et felles debattinnlegg tatt til orde for at den svenske regeringen skal satse mer på kjernekraft i lys av den siste tidens økte strømpriser.

En del av løsningen?

15.februar arrangerte Naturvernforbundet og Tekna et åpent møte på Gjøvik der temaet var «Kjernekraft – en del av løsningen på energikrisen?». Bellonas Oskar Njaa var en av innlederne. I sitt foredrag tok Njaa for seg utfordringene ved dagens atomkraft, og hvorvidt ny teknologi løser disse utfordringene, og hva dette igjen betyr for atomkraftens framtid som klimaløsning og som energikilde etter 2050.

– Flertallet av atomreaktorer i Europa er over 30 år gamle, og opp mot 90 av dem vil nå den levetiden de var designet for innen utgangen av dette tiåret. I november var 17 av Frankrikes atomreaktorer ute av drift- samtidig. Nylig meldte svenske medier at den 37 år gamle atomreaktoren Oskarshamn 3 måtte stenge på grunn av skader på brenselet inne i reaktoren. I vinter har også en reaktor ved kraftverket i Ringhals i Sverige hatt problemer og stoppet flere ganger. Det er en kjent sak at atomreaktorer i Sverige og ellers i Europa jevnlig må stoppe strømproduksjonen, enten for planlagt vedlikehold, eller på grunn av uforutsette problemer, sier Njaa.

Sikkerhetsutfordringer

Nedstenging av reaktorer er en utfordring både med tanke på energisikkerhet og strømpris, men det er også et faresignal. Økende alder gir større utfordringer med tanke på drift og sikkerhet. Det var også konklusjonen i en Bellona-rapport fra 2020, hvor nettopp sikkerhet ved aldrende reaktorer blir problematisert.

– Reaktorer slites med tiden, på samme måte som alt annet produksjonsutstyr. Mange komponenter kan repareres eller byttes ut, men de kan likevel svikte. Andre er i praksis umulig å erstatte. Et eksempel på det siste er reaktortanken, som typisk er laget av stål og huser selve hjertet av et atomkraftverk – reaktoren hvor energien produseres. Reaktortanken er utsatt for ekstreme forhold, både med tanke på temperatur og stråling. Dette gjør den sprøere, og dermed svakere. En eldre reaktortank er derfor mer sårbar for skader og utgjør en økende sikkerhetsutfordring. I verste fall kan en sviktende reaktortank sprekke, og radioaktivt materiale spre seg i anlegget eller videre ut i miljøet, sier Njaa.

Ekstremt dyrt og tidkrevende

–Det vi vet per i dag er at EU må bruke 50 milliarder euro for å oppgradere eksisterende kjernekraftverk, og 500 millioner euro for å bygge nye fram mot 2050 bare for å opprettholde produksjonen. Mange gamle reaktorer må stenges de neste tiårene. Kjernekraft står nå for 10 prosent av elektrisitetsproduksjonen i verden og 26 prosent av elektrisitetsproduksjonen i Europa. Man regner med at kjernekraft vil stå for 15 prosent av energikonsumet i EU i 2050, men da vil konsumet være det doble av i dag. Og det krever at det brukes enorme summer både på å vedlikeholde dagens reaktorer, og å bygge nye. Det vi har sett er at det både er ekstremt dyrt og ekstremt tidkrevende å bygge nye atomreaktorer, sier Njaa.

De tre reaktorene ved Olkiluoto atomkraftverk, Finland, i 2015.

Han trekker fram byggingen av reaktoren Olkiluoto 3 i Finland som eksempel. Den skulle etter planen ta fire år å bygge, men foreløpig har det tatt 17 år, og den er enda ikke ferdig.

–Ny teknologi blir utviklet, men det går veldig sakte, og spørsmålet er om ny teknologi kan føre til tilstrekkelige forbedringer. Tid, kostnad, risiko og avfall er fortsatt betydelige utfordringer når det gjelder atomkraft framover. For oss i Bellona er det uklart hvilken rolle atomkraften kan eller bør spille på lang sikt. Som klimaløsning er den på kort sikt tvilsom, blant annet fordi den må kunne erstatte fossile energikilder, ikke bare gamle atomreaktorer, sier Njaa.