Dette er hva vi vet om tilstanden til atomkraftverkene i Ukrainas under Russlands invasjon:

Sivilbefolkningen i  Ukraina dukket opp for å forsvare Europas største atomkraftverk fra en russisk maktovertakelse på onsdag. Det internasjonale atomenergibyrået innkalte samme dag til et krisemøte med håp om å skape trygge soner rundt det krigsutsatte landets atomreaktorer.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) kunngjorde at det ville innkalle til et møte når kampene nærmer seg Zaporozhe-anlegget i det sørlige Ukraina, ved byen Enerhodar ved Dneper-elva.

Energoatom, Ukrainas statlige kjernekraftverksoperatør, har bedt IAEA, som er et FN-organ, om å gripe inn ved å sørge for en 30 kilometer lang buffersone rundt landets fire operative kjernekraftverk for å unngå at de angripes av russiske styrker.

I en uttalelse til World Nuclear Association (WNA) sa Energoatom at kolonner med militært utstyr nærmer seg atomkraftverkene, med «granater som eksploderer » og legger til at «dette kan føre til en svært uønsket situasjon for hele planeten.»

I følge Energoatom har seks av Ukrainas 15 fungerende atomreaktorer vært koblet fra strømnettet fra tirsdag denne uka, for å redusere kjølebehovet. Alle landets reaktorer – som produserer over 50 prosent av Ukrainas elektrisitet – ble bygget mens Ukraina fortsatt var en sovjetrepublikk, og alle har passert sin opprinnelige pensjonsalder.

Kontroll av Zaporozhe-anlegget har hengt i en tynn tråd i flere dager. Så tidlig som mandag hevdet Russlands forsvarsdepartement at de kontrollerte territoriet rundt anlegget, og at anleggspersonalet «arbeidet for å vedlikeholde anlegget og kontrollere det kjernefysiske miljøet». Uttalelsene ble formidlet av den offisielle RBC Russian Newswire, som nå er blokkert i vesten.

Men Ukrainske Energoatom har benektet påstanden om at Russland har tatt kontroll over anlegget i en uttalelse til WNA, og kalte den «falsk». IAEA fortalte på sin side til Washington Post at ytterligere informasjon fra Energoatom hadde fastslått at russiske tropper var «operative» i nærheten av anlegget, men at de ennå ikke hadde kommet inn i det.

På onsdag rapporterte en rekke Twitter-kontoer og Radio Liberty at stort sett ubevæpnede sivile hadde dukket opp på motorveiene som omringer Enerhodar i et forsøk på å hindre et russisk angrep.

–Jeg fortsetter å følge utviklingen i Ukraina veldig nøye og med alvorlig bekymring, sa IAEA-direktør Rafael Grossi i en uttalelse.

–En ulykke som involverer atomanleggene i Ukraina vil få alvorlige konsekvenser for folkehelsen og miljøet.

I tillegg til det gigantiske Zaporozhe-anlegget, driver Ukraina tre andre atomkraftverk: Sør-Ukraina i landets sentrum, og Rivne og Khmelnytskyi som begge ligger i Ukrainas vestlige region.

I følge eksperter er et direkte angrep for å faktisk ødelegge Ukrainas kjernefysiske reaktorer usannsynlig, mens det å ta kontroll over kjernefysiske energikilder trolig er et klart strategisk mål for de russiske inntrengerne.

– For å si det enkelt; atomkraftverk er ikke designet for krigssoner, sa James Acton, en atomanalytiker ved Carnegie Endowment for International Peace, i en fersk rapport.

Faren i Tsjernobyl

Faren for et russisk angrep på en atomreaktor har opptatt verden siden fredag, da russiske tropper rullet inn i Tsjernobyl. Tsjernobyl er stedet for verdens verste atomulykke i 1986, og anlegget blir nå brukt til å lagre atombrensel. Den siste av Tsjernobyls gjenværende tre reaktorer ble stengt i 2000, og det tidligere atomkraftverket gjennomgår nå et massivt dekommisjonerings- og dekontamineringsarbeid.

Tsjernobyl-området er omgitt av en sterkt bestrålet eksklusjonssone – et område på størrelse med Luxembourg. I dagene etter at anleggets reaktor 4. eksploderte for snart 36 år siden ble mer enn 150 000 mennesker evakuert herfra. Selv om området nå stort sett er blottet for mennesker, krever det likevel konstant strålingsovervåking og vil forbli farlig i tusenvis av år.

I følge nyhetsbyrået Reuters har personellet, som fører tilsyn med brukt brensel ved det nedlagte anlegget, ikke blitt avløst siden russerne inntok Tsjernobyl torsdag i forrige uke. Ukraina har sagt at de ansatte i Tsjernobyl er gisler, mens Russland har hevdet at de har blitt værende frivillig.

Uansett hva som er riktig så insisterer IAEA på at de ansatte trenger hvile og bør erstattes med en frisk, våken gruppe teknikere. Tsjernobyl-spesialistene har tilsyn med 20 000 brukte atombrenselelementer som for tiden er lagret i åpne bassenger – som ser ut som nettopp det: svømmebassenger. Disse drivstoffstavene skal etter hvert flyttes til en mer beskyttende, tørr lagringsbeholder med doble vegger, designet for å vare i 100 år. I mellomtiden krever bassengene – i likhet med reaktorene – nøye observasjon og frisk tilførsel av kjølevann. Om det vil skje nå er åpent for spørsmål.

Den dagen russerne inntok Tsjernobyl, så det ut til at strålingsnivåene som sensorer plukket opp i avstengte sonen økte betydelig, selv om den ukrainske regulatoren rapporterte at de fortsatt hadde sikre nivåer for området. IAEA har sagt at det ikke har oppstått skader på Tsjernobyls infrastruktur – som inkluderer en enorm stålbeskyttende kuppel over restene av nummer 4-reaktoren – og byrået hevdet at strålingstoppene var forårsaket av russiske stridsvogner og annet tungt militær- materiell som brøytet opp atomforurenset jord under beleiringen.

Det skjøre nettet som holder Zaporozhes reaktorer i gang

Basert på troppebevegelser er Zaporozhe-anlegget den nest mest utsatte for den russiske invasjonen. Anlegget ligger 225 kilometer oppover Dnepr-elven fra Svartehavet, og driver seks reaktorer, hvorav tre skal være tatt av nettet. Zaporozhe-anlegget er det største atomkraftverket i Europa.

Mens de fleste atomreaktortanker – inkludert de som er bygget av sovjeterne – er konstruert for å tåle påvirkninger som er like ødeleggende som om de ble direkte truffet av en jumbojet, er infrastrukturen som holder dem i gang smertefullt sårbar for streifmissiler og andre militære «uhell», sier eksperter.

Mest sårbare er lagringsbassengene for brukt kjernebrensel. Fordi bassengene ligger i strukturer som er mindre robuste enn de godt konstruerte reaktortankene kan en tilfeldig missil ødelegge sirkulasjonen av kaldt vann, som er nødvendig for å holde det brukte brenselet kjølig.

Skulle det skje, kan Ukraina snart stå overfor noen av farene Fukushima-anlegget opplevde i 2011.

–En spesielt alvorlig risiko er at et direkte angrep kan drenere bassengene der brukt brensel er lagret, ofte i store mengder. Uten avkjøling kan dette drivstoffet smelte og frigjøre veldig store mengder radioaktivitet, sa James Acton i Carnegies.

Det er også andre farer som kan oppstå som følge av sårbarheten til reaktorkjølesystemene. Reaktorene i Zaporozhe bruker strøm fra det ukrainske nettet for å drive kjølevæskesystemene i tilfelle de blir tvunget til å stenge. Hvis disse kraftledningene blir kuttet, vil diesel backup-generatorer holde reaktorene kjølige i opptil 72 timer.

Men etter det, under omstendigheter som krig, kan det bli vanskelig, om ikke umulig, å fylle på drivstoff. Igjen, eksemplet med Fukushima – hvor reservedieselgeneratorer ble stoppet av en tilstrømning av sjøvann – gir et urovekkende veikart for hva som kan komme.

Alt dette kan skje uansett om ukrainske atomarbeidere i det hele tatt kan komme på jobb eller ikke. Som James Acton sier:

–For ukrainske kjernekraftverksansatte kan det å bare reise til jobb være en farlig handling – noe som gjør det potensielt utfordrende å sikre at reaktoren kan drives trygt. I tilfelle en ulykke kan det hende at reservepersonell, som brannmenn, ikke kan nå anlegget – ikke minst fordi de kan være involvert i sivilt hjelpearbeid.

IAEA sa søndag at missiler hadde truffet et deponeringsanlegg for radioaktivt avfall i Kiev, men det var ingen rapporter om skade på bygningen eller noen indikasjoner på utslipp av radioaktivt materiale, ifølge IAEA-direktør Rafael Grossi. Ansatte ved anlegget ble tvunget til å søke ly i løpet av natten.

Hendelsen kom et døgn etter at en elektrisk transformator ved et lignende anlegg nær den nordøstlige byen Kharkiv hadde blitt skadet, men det var ingen rapporter om en radioaktiv utslipp. «Slike anlegg inneholder vanligvis nedlagte radioaktive kilder og annet lavaktivt avfall fra sykehus og industri,» sa IAEA.

Ifølge Mycle Schneider, en Paris-basert konsulent og medlem av International Panel on Fissile Material, har verden gått inn i et ekstraordinært territorium med den russiske krigen mot Ukraina.

«Vi har aldri sett en fullskala krig i et land som driver atomanlegg,» sa han til Washington Post.

Bellona vil forsøke å oppdatere sine lesere om tilstanden til Ukrainas atomanlegg etter hvert som mer informasjon blir tilgjengelig.