Sjokkert over væpnede kamper ved atomkraftverk

Frederic Hauge på COP 26 i Glasgow. Frederic Hauge på COP 26 i Glasgow.

–Bellona er sjokkert over angrepet på Zaporozhe-anlegget. Foruten de tragiske menneskelige tapene, kan et slikt angrep på et atomkraftverk sammenlignes med å spille russisk rulett med en atombombe, sier Bellona-stifter Frederic Hauge.

Russiske styrker angrep Europas største atomkraftverk, som ligger sør i Ukraina, tidlig fredag morgen. ​​ Etter kraftig artilleriskyts mot kjernekraftverket oppsto det brann i en bygning utenfor reaktorene.

Energoatom, som er Ukrainas statlige atomselskap, opplyste i en melding fredag ​​at anlegget nå er under russisk kontroll. «Russiske styrker kontrollerer den administrative bygningen og har inntatt anlegget. Våre ansatte er fortsatt inne, og sikrer stabil drift. Strålingsnivåene er normale, og brannen er slukket», heter det i meldingen.

–Mye teknisk utstyr ble truffet, sa anleggets talsmann Andriy Tuz til CNN. Ukrainias president Volodymyr Zelensky anklaget Kreml for å ønske å fyre opp en ny Tsjernobyl.

«Det er 15 atomreaktorer på Ukrainas territorium», sa presidenten, ifølge det russiskspråklige nyhetsbyrået Topor Live. «Hvis de alle sprenger, er det slutten for hele Europa».

Anlegget i Zaporozhe har seks reaktorer og står for en fjerdedel av Ukrainas kraftproduksjon. Men i løpet av de siste dagene ble tre av reaktorene tatt av nettet i frykt for at det skulle bli utfordrende å holde dem kjølige, og ytterligere to ble stengt ned torsdag. Atomkraftanlegget driver sovjetbygde VVER-trykkvannsreaktorer og inneholder flere lagringsbassenger for brukt kjernebrensel.

Angrepet på atomanlegget  fornyer  frykten for at invasjonen kan resultere i skader på Ukrainas atomreaktorer og utløse en nødsituasjon på linje med verdens verste atomkatastrofe; Tsjernobyl-ulykken i 1986. Tsjernobyl ligger omtrent 110 kilometer nord for hovedstaden Kiev.

På et hastemøte onsdag hadde IAEA advart om muligheten for angrep på et av Ukrainas fire atomkraftverk i drift. Sammen driver disse atomanleggene 15 atomreaktorer, alle bygget  mens Ukraina fortsatt var en sovjetrepublikk – og alle har passert sin opprinnelige pensjonsdato

Det Bellona frykter

Etter Bellonas mening utgjør angrepet på Zaporozhe-anlegget en potensielt alvorlig  miljøtrussel. Hadde angrepet resultert i et radioaktivt utslipp, kunne den sørøstlige vinden ha blåst radioaktivt avfall mot Krim- halvøya, som Moskva annekterte i 2014. Atomforurensning kunne også ha nådd Dnepr-elven, på bredden av anlegget, og blitt trukket av strømmer inn i Svartehavet, som for tiden holdes av russiske destroyere, og på samme måte true Krim-halvøya.

– Hvis dette hadde skjedd ville Kremls krig i Ukraina ha utgjort en betydelig strålingstrussel, ikke bare for ukrainerne Kreml kjemper mot, men også for det russiske folket, som president Vladimir Putin hevder å kjempe for, sier Hauge.

Dette er første gang et land med en omfattende og etablert sivil atomindustri er blitt invadert, noe som har skremt atomeksperter og miljøvernere i flere uker.

Mens de fleste reaktorene – inkludert de som er bygget av sovjeterne – er vurdert til å tåle å bli truffet av en jumbojet, er infrastrukturen som holder dem i gang veldig sårbar for streifmissiler og andre vanlige militære uhell, sier eksperter.

Mest sårbare er bassengene  som brukes til å lagre bestrålt brensel ved de fleste kjernekraftverk over hele verden – inkludert Zaporozhe. Zaporozhe-anlegget har også 380 sementbeholdere som skal lagre brukt brensel i 50 år etter at det er fjernet fra bassengene.

Fordi bassengene ligger i strukturer som er mindre robuste enn de godt konstruerte reaktorene, kan et uhell eller en gnist fra en missil ødelegge sirkulasjonen av kaldt vann. Sirkulasjon av kaldt vann er nødvendig for å holde det brukte brenselet kjølig. Skulle dette svikte, kan atomkraftverkene i Ukraina snart stå overfor den samme situasjonen som oppstod ved  Fukushima-anlegget i Japan i 2011.

“En spesielt alvorlig risiko er at et direkte angrep kan tømme bassengene der brukt brensel er lagret, ofte i store mengder,” sa James Acton, en atomanalytiker ved Carnegie Endowment for International Peace, i en fersk rapport. “Uten avkjøling kan dette drivstoffet smelte og frigjøre veldig store mengder radioaktivitet.”

Det er også stor ulykkesrisiko forbundet med sårbarheten til reaktorkjølesystemene. Reaktorene i Zaporozhe bruker strøm fra det ukrainske nettet for å drive kjølevæskesystemene. Hvis disse kraftledningene blir kuttet, vil diesel-backup-generatorer starte for å holde reaktorene kjølige. Hver av Zaporozhes reaktorer har tre slike generatorer, hver med omtrent en ukes drivstoff.

Men etter det, under omstendigheter eller krig, kan det bli vanskelig, om ikke umulig, å fylle på drivstoff. Igjen, eksemplet med Fukushima – hvor reservedieselgeneratorer ble stoppet av en tilstrømning av sjøvann – gir et urovekkende veikart for hva som kan komme.

I 2017 publiserte Bellona rapporten The Nucelar Industry in Ukraine. Les den her.