Russiske raketter har truffet byen Dnipro øst i Ukraina. I nærheten ligger et nedlagt produksjonsanlegg for våpenuran. Tidligere ansatte ved anlegget advarer om at angrep på anlegget, som inneholder 15 ganger mer radioaktivt avfall enn det som finnes i Tsjernobyl, vil føre til massive strålingsutslipp og forurense et område befolket av mer enn en million mennesker.

Pridniprovskyi Chemical Plant – som ligger i byen Kamianske 35 kilometer øst for Dnipro og 450 kilometer sørøst for Kiev – produserte en gang mer enn halvparten av uranen, såkalt «yellowcake», som ble brukt i Sovjetunionens atomvåpenprogram.

Forfall

Men siden 1991, året for Sovjetunionens fall og Ukrainas uavhengighet, har det gigantiske fabrikkanlegget vært forsømt, og forfallet har kun blitt holdt i sjakk av beskjedne kontant-bidrag fra EU.

Flere titalls av anleggets høyradioaktive uranverksteder og en rekke store uranavfallsfelt ligger nå spredt over det industrielle landskapet i Kamianske – og disse er nå i faresonen ettersom russiske angrep fortsetter nordover fra Zaporozhe-området.

Bellona har fått innsyn i en kommunikasjon mellom EU-kommisjonen og den ukrainske eksperten ​​ Yury Tkachenko. Tkachenko, som har jobbet med tiltak for å rydde opp på det gigantiske anlegget, advarer mot at et militært angrep på fabrikk-området vil frigjøre stråling og føre til strålingsnivåer som er langt høyere enn det som er tillatt av ukrainske atommyndigheter.

Rakettangrep mot området der anleggets uranavfall lagres riikerer å føre til  utslipp av enorme mengder radioaktivt avfall i Dnepr-elven, en av Sentral-Europas viktigste vannforsyninger.

Situasjonen til Pridniprovskyi Chemical Plant, som Bellona besøkte i november, forsterker atomstrålings-trusselen som Ukraina står overfor siden Russland startet krigen mot landet 24. februar.I løpet av disse ukene har russiske tropper inntatt Tsjernobyl, hvor verdens verste atomulykke fant sted, samt atomkraftverket Zaporizhzhya, som ble beslaglagt etter at en voldsom brann skadet et laboratorium på anleggets område.

Sist uke ble ​​strømledningene til Tsjernobyl-området kuttet som følge av militære sammenstøt, og dermed mistet en rekke systemer som skal holde området og den 2600 kvadratkilometer store eksklusjonssonen trygg strømmen.

Den bestrålte kombinasjonen av smeltet kjernebrensel og reaktorstrukturer under ruinene av Tsjernobyls nr. 4-reaktor krever konstant ventilasjon for å bekjempe stråling. Området huser også 20 000 brukte brenselstaver som ble hentet ut fra Tsjernobyls gjenværende reaktorer i årene etter katastrofen. Disse må holdes kjølige med strøm fra nettet for å unngå radioaktivt utslipp.

Ukrainske kjernefysiske myndigheter rapporterte søndag at Tsjernobyls strømledninger var gjenopprettet, men hendelsen understreker hvor skjøre systemene som opprettholder landets strålesikkerhet er.De seks reaktorene ved atomkraftverket Zaporizhzhya – Europas største – er også under russisk kommando, noe som vekker bekymring hos Det internasjonale atomenergibyrået.

En utfordring

Byrået rapporterte søndag at russiske styrker har tatt kontroll over de ansatte ved anlegget, og IAEAs generaldirektør Raphael Grossi antydet at de ansatte opererte under tvang. IAEA rapporterte også at 11 tjenestemenn fra Rosatom, Russlands statlige atomselskap, var på Zaporozhe-området, selv om de ikke forstyrret normale operasjoner.

Deres tilstedeværelse antyder imidlertid en direkte utfordring for Ukrainas atomoperatør Energoatom, som fortalte til IAEA at de ikke lenger var i stand til å gi uavhengig sikkerhetstilsyn ved anlegget. Rosatom nekter i at de har en tilstedeværelse i Ukraina.

De høyradioaktive restene av Pridniprovskyi-anlegget utgjør nok en potensiell strålingskrise.

I en epost til Bellona skrev Mikhail Belous, sjefingeniør ved Barrier, som har tilsyn med strålingssikkerheten ved Pridniprovsky Chemical Plant, at «Graden av radiologisk fare ved anleggene […] i tilfelle de blir ødelagt ved sabotasje og andre militære aksjoner er like stor som faren ved ødeleggelse av de atomkraftverkene i Ukraina som er i drift».

– Jeg håper virkelig at fasilitetene vil forbli i god stand og ikke bli rørt, la han til.