– Vi har en fullskala krig i et land med fullskala atominstallasjoner, og en situasjon hvor det internasjonale samarbeidet om atomsikkerhet ikke lenger eksisterer, sa Bellona-stifter Frederic Hauge da han  åpnet Bellonaforum om «Krigen og den russiske atomindustrien» i Bellona-lokalene tidligere i dag.

Bellona har jobbet med atomopprydding i Russland siden begynnelsen på 1990-tallet, og i disse dager er det 30 år siden Bellona ga ut sin første rapport om atomtrusselen fra Russland. Samtidig er det ganske nøyaktig to år siden Russland invaderte Ukraina. Det var bakteppet for temaet på dagens Bellonaforum, hvor omtrent 100 personer deltok fysisk eller digitalt.

Tonnevis med atomavfall

Tidligere russisk atom-ubåtoffiser og medarbeider i Bellona i over 30 år, Aleksandr Nikitin, innledet forumet med å fortelle om hvilke strategiske mål Bellona har hatt for sitt atom-prosjekt i Russland.

– Først og fremst har vi, sammen med internasjonale aktører, arbeidet for å forhindre stråling og atomulykker ved russiske anlegg. Vi har også vært opptatt av å sikre en eliminering eller sikker konvertering av den sovjetiske atom- og strålingsarven, sa Niktin.

Han fortalte at den russiske atom- og strålingsarven består av bortimot 20 000 tonn brukt atombrensel, omtrent 800 000 kubikkmeter med radioaktivt avfall, over 4700 atom- og strålingsfarlige anlegg og over 30 000 kubikkmeter radioaktivt avfall dumpet på havets bunn.

Etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022 har det internasjonale opprydningsarbeidet, som Bellona var en del av, stoppet opp.  

– Men vi i Bellona har fortsatt full fokus på den russiske atomindustrien, selv om vi nå – siden vi ble forbudt av Russiske myndigheter, må følge med utenfor Russlands grenser. Vi arbeider fortsatt med å samle og spre informasjon, vi deler kunnskap om bruken av kjernefysiske teknologier og om hvordan den russiske atomindustrien bidrar til fortsettelsen av krigen i Ukraina, sa Nikitin.

– Rosatom betydelig involvert i krigen

En av medarbeiderene på Bellonas Environmental Transparency  Center i Vilnius er atomeksperten Dmitry Gorchakov, som på Bellonaforum snakket om det russiske atombyrået Rosatom sin rolle i Russlands krig mot Ukraina.

– Vi følger nøye med på kjernefysiske risikoer i Ukraina. Og vi overvåker Rosatoms globale atomvirksomhet og byråets rolle i det internasjonale atommarkedet nøye, sa Gorchakov.

Rosatom er verdens største konstruktør av kjernekraftverk. En tredjedel av alle atomkraftverk som er under bygging i verden blir enten bygget av Rosatom eller i henhold til Rosatoms teknologi og design.

– Rosatom er betydelig involvert i den pågående krigen. En av de mest kritiske situasjonene er okkupasjonen av Europas største atomkraftverk, Zaporizhzhia (i Øst-Ukraina), som russerene har okkupert siden de første ukene av krigen. Inspektører fra det internasjonale atombyrået IAEA har blitt nektet adgang til flere områder ved anlegget, sa Gorchakov.

Han trakk fram tre hovedrisikoer på det nåværende stadiet ved atomkraftverket.

– For det første er det en risiko for at det oppstår skade på utstyret på grunn av unormal drift og mangel på vedlikehold. Den andre risikoen er mangel på kvalifisert personell. Men den største risikoen er selvsagt selve krigen, den er uforutsigbar og skaper kaos. Det kan skje dramatiske endringer når som helst. For eksempel hvis Russland bestemmer seg for å bytte reaktorer til strømmodus eller hvis militær aktivitet eskalerer i nærheten av anlegget, sa Gorchakov.

Hemmelig atomvåpenprogram

Thomas Nilsen i The Independent Barents Observer deltok også på Bellonaforum. Han snakket om Russlands hemmelige reaktordrevne atomvåpen-program, og om utviklingen og testingen av dette i Arktis.  

– Vi er inne i et nytt våpenkappløp som handler om nye atomvåpen og nye reaktorsystemer. Og vi er tilbake til den informasjonsflyten som eksisterte under Sovjet-tiden, det vil si nesten ingen informasjon. Vi i The Barents Observer har ikke rapportert om et eneste uhell fra russiske atomubåter de siste fire åra, og det er ikke fordi det ikke har skjedd ulykker. Det blir vanskeligere og vanskligere å få ut informasjon fra Russland, fortalte Nilsen.

The Bartens Observer er den eneste i norsk media som har fire eksil-russiske journalister i redaksjonen.

Du kan se hele Bellonaforum ved å trykke på denne lenken.