Begjæring om omgjøring av vedtak om mineraloljeavgift på biodiesel

Finans- og Tolldepartementet
Skatte- og avgiftslovavdelingen
Postboks 8008 Dep
0030 Oslo
Attn.: Grethe H. Dahl
Oslo, 18.12.1998

Begjæring om omgjøring av vedtak om mineraloljeavgift på biodiesel

Med grunnlag i Stortingets vedtak om avgift på mineralolje er utgangspunktet at biodiesel er fritatt for avgifter. Imidlertid fastlegger vedtaket at det skal betales avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og at biodiesel som er blandet i mineralolje er avgiftspliktig dersom oljen fortsatt er å anse som mineralolje. Med dette som grunnlag har Finans- og Tolldepartementet (FIN) avslått Hydro Texaco AS sin klage om avgiftsfritak for den relative andel biodiesel som blandes inn i mineralolje. Vedtaket strider mot Stortingets intensjoner om avgiftsfritak for introduksjon av biodrivstoff, og Bellona mener FIN må omgjøre vedtaket med grunnlag i at avgiften får en utilsiktet virkning (I) ved at det oppstår en usaklig forskjellsbehandling av ren og ferdig innblandet biodiesel, og (II) ved at det i praksis blokkerer den økonomisk mest fornuftige måten å utvikle biodiesel på i Norge.

Utilsiktet virkning av mineraloljeavgift
I utgangspunktet er ren biodiesel ikke avgiftsbelagt. Grunnlaget for dette er Stortingets intensjoner om at det skal bli lettere å introdusere fornybart biodrivstoff i det norske marked. Bruk av biodiesel innebærer at utslippene av partikler/sot halveres, og at utslippene av SO2 nesten elimineres. Dette gir svært viktige miljøgevinster blant annet for Oslo-lufta. Imidlertid er det bestemt at biodiesel som er blandet i mineralolje er avgiftspliktig dersom oljen fortsatt er å anse som mineralolje. Dette følger av Stortingets vedtak om avgift på mineralolje. Finans- og Tolldepartementet (FIN) anser at en "innblanding av inntil 5 pst rapsmetylester (RME) i mineraloljen" medfører at oljen ikke mister karakter av å være mineralolje (brev til Hydro Texaco As, 23.11.98). Departementet går således inn for at biodieselen avgiftsbelegges.

Idag er det ikke mulig å kjøre på ren biologisk diesel ettersom det ikke eksisterer et distribusjonsnett. En evt. etablering av et slikt nett vil kreve vesentlige og kostbare endringer i dagens infrastruktur. Å la ren biodiesel være avgiftsfri vil derfor ikke være tilstrekkelig til å utløse utvikling av et alternativt drivstoff. Et skritt i retning av å fremskaffe drivstoff som gir en miljøgevinst er å blande biodieselen med mineralolje slik man blant annet gjør i Frankrike. Biodiesel er like fornybart og har like lave utslipp per volumenhet uansett om det brukes rent eller om det er blandet med mineraldiesel. Miljøgevinsten er derfor den samme pr liter for ren eller innblandet biodiesel. I prinsippet er det derfor ingen forskjell på ren og innblandet biodiesel. At innblandet biodiesel avgiftsbelegges innebærer således en forskjellsbehandling av ett og samme produkt.

Med begrunnelse i (I) nasjonale miljømål om å introdusere miljøvennlige drivstoff og (II) at en avgift på innblanding av biodiesel ikke kan begrunnes i reduserte miljøgevinster, men (III) utelukkende blokkerer den billigste og mest hensiktsmessige utbyggingen av et distribusjonsnett for biodiesel, mener Bellona vi står overfor et tilfelle hvor avgiften får en utilsiktet virkning. Det virker helt klart mot sin hensikt å belegge et miljøvennlig produkt med en fiskal avgift når produktet i sammenblandet tilstand ikke endrer sin karakter som et miljøvennlig og fornybart drivstoff. Opprettholdes vedtaket om å beskatte drivstoffet fullt ut viser det en holdning hos myndighetene som tilsier at tiltak og engasjement for å fremme miljøinteresser på en samfunnsøkonomisk effektiv og hensiktsmessig måte ikke lar seg gjøre som følge av et rigid system.

Ett annet moment som må vektlegges er at fritak for autodieselavgift er praktisk meget enkelt å gjennomføre ved at avgiften reduseres med 5 % (innblandingsprosenten).

Prinsippet om likebehandling
FIN avslår klagen ved å vise til hensynet til likebehandling. Dette støttes av Statsministerens kontor (brev til Habiol av 23.11.98). Prinsippet legger til grunn at myndighetene ikke skal bedrive forskjellsbehandling eller diskriminering. Prinsippet om likebehandling er utslag av tanken om rettferdighet og nyttehensyn.

I dette tilfellet får hensynet til likebehandling to sider. Departementet legger til grunn at drivstoff skal avgiftsbelegges likt i den forstand at mineralolje sammenblandet med 5 % biodiesel fortsatt har karakter av å være mineralolje. På den annen side tilsier hensynet at man må se på karakteren av det enkelte drivstoff og dets egenhendige nytteverdi. Med grunnlag i at både ren og sammenblandet biodiesel har den samme miljøgevinst må det etter vår mening behandles likt i spørsmålet om fritak for avgifter. Det er også liten tvil om at dersom det ble satt opp noen få salgsstasjoner for ren biodiesel i Norge (slik Departementets vedtak legger opp til), ville brukerne selv nødvendigvis komme til å blande biodiesel og mineralolje likevel.

Dersom Departementets bruk av likebehandlingshensynet legges til grunn, er det fortsatt grunnlag for å unnta fra hensynet. Fra Statsministerens kontor (brev av 23.11.98) argumenteres det for at sammenblandet biodiesel skal belegges med autodieselavgift ut fra hensynet om at motorvogn som bruker innblandet biodiesel medfører de samme eksterne kostnader til vegbruk og ulykker. Bellona bestrider ikke at de som kjører med blandet diesel kolliderer like ofte som andre. Imidlertid er det ikke logisk holdbart å argumentere slik når ren biodiesel er fritatt for den samme avgift.

Videre må også tiltakets formål legges til grunn. Formålet med å innblande biodieselen i mineraloljen er ikke å unngå avgifter, men å lage et billig og enkelt distribusjonssystem. Infrastrukturen er ikke utviklet på en slik måte at salg av ren biodiesel vil være et reelt alternativ (Det ville fordre en ekstra tank og pumpe på hver eneste bensinstasjon samt separat lastebiltransport for biodiesel.) Innblanding av biodiesel i mineralolje må derfor ses på som et skritt i retning av overordnede politiske mål om å få bedre og mindre miljøbelastende drivstoff til motorvogn. Fritak for CO2-avgift med grunnlag i andelen av biodiesel i mineralolje, taler nettopp for at man bør redusere autodieselavgiften på samme måte. Et av grunnlagene for avgiften er nettopp at mineraloljen innehar negative miljøegenskaper.

Utvikling av fornybar industri
Biodiesel er i en rekke Europeiske land, som feks. Tyskland, Frankrike og Sverige, gjennom egne lover unntatt fra dieselavgifter. Produktet har vist seg å være konkurransedyktig og selges i store kvanta. Produksjon av oljeplanter som feks raps og rybs som er aktuelt i Norge gir et proteinrikt tørrstoff som hovedprodukt og olje som biprodukt. Med andre ord ligger det et stort potensiale i biodiesel for utviklingen av landbruket og en fornybar energi-industri.

I Norge er det bioenergimiljøet på Hadeland som har vært pådriveren for å få tatt i bruk bioenergi i Norge. Gjennom 1990 tallet har de fleste miljøpolitikere i Norge vært på Hadeland og "støttet" utviklingen av bioenergi verbalt. Det er tverrpolitisk enighet om å satse på denne form for energi.

Det er etablert et selskap som skal bygge og drive et "raffineri" for biologiske oljer. Som en direkte følge av Finansdepartementets vedtak har Hydro Texaco besluttet å trekke seg ut. Flere andre investorer har trukket samme konklusjon og det er idag åpenbart at det ikke vil lykkes i å skaffe investorer til den vedtatte emisjon på 10 millioner kroner for å bygge anlegget.

Sammenfatning
Bellona mener Departementet her står overfor et tilfelle hvor avgiften medfører en utilsiktet virkning ved at det (I) oppstår en usaklig forskjellsbehandling av ren og ferdig innblandet biodiesel, og ved at det (II) i praksis blokkerer den økonomisk mest fornuftige måten å utvikle biodiesel på i Norge. Vedtaket vil kunne få betydning for investeringsviljen til å etablere miljøvennlig og fornybar industri i Norge i fremtiden.

I henhold til Stortingets avgiftsvedtak § 7 kan Departementet frita eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Bellona mener vi her står overfor et enkelttilfelle hvor avgiften på innblandet biodiesel i mineralolje får en helt klart utilsiktet virkning, og vi tillater oss høfligst å anmode om at Departementet omgjør sitt vedtak.

Med vennlig hilsen

Rune Haaland

Saksbehandlere:

Dr. tech. Erik Sauar, dir nr 23 23 46 28
Cand. jur Thomas Kjølner, dir nr 23 23 46 22

Kopi til:

  • Leder energi- og miljøkomiteen, Jens Stoltenberg Faks: 22 31 38 45
  • Leder finanskomiteen, Lars Gunnar Lie Faks: 22 31 38 55
  • NoBio v/ Arnold Kyrre Martinsen, Faks: 22 46 69 20
  • Habiol v/Einar Teslo, Faks: 61 33 68 30
  • Norsk Hydro Texaco v/Jan Lyder Løberg, Faks: 22 12 40 56

Bellona

info@bellona.no