I Bellona sin helhetlige klimaplan som ble presentert 6. mai, utpeker produksjon av biogass og biorest seg som det tiltaket som har størst potensial for å redusere klimagassutslipp fra landbruk og avfall. Men hva må til for å få utnyttet dette potensialet? Dette var utgangspunktet til Energiforumet som var samlet til engasjert diskusjon i dag.

Først orienterte Christine Molland Karlsen fra Bellona om status fra forrige energiforum i oktober, hvor blant annet Østfoldforskning la fram en da fersk rapport som viser at Norge har et potensial som er 15 ganger så høyt som dagens produksjon.

Dialog og samarbeid nødvendig

– For å få til en satsing på biogass, er det mange som må snakke sammen, sier Christine Molland Karlsen, avdelingsleder i Bellona.

– Derfor har vi samlet representanter for bønder, avfallsbransje, myndigheter, næringsmiddelindustri og teknologileverandører her i dag. Biogass har en fremtid i Norge, og det er mange som ønsker å henge seg på. Det er positivt, men mye arbeid gjenstår. Og det er store investeringer som skal til, sier Molland Karlsen.

Biogass størst potensial

Tone Knudsen, energirådgiver i Bellona, presenterte Bellonameldingen, Norges helhetlige klimaplan. Den ble lansert den 6. mai i år, og identifiserer tiltak og virkemidler i alle sektorer.

– Biogass er det tiltaket i landbruks og avfallssektoren som har størst potensial for å redusere klimagasser. Og alle sektorer må bidra, fordi klimautfordringen er så stor, sier Knudsen.

På programmet ellers var Frode Lyssandtræ fra Landbruksdepartementet som snakket om hva stortingsmeldingen om landbruk og klima sier om biogass.
Harold Leffertstra presenterte SFT sitt arbeid frem mot presentasjonen av Klimakur i november.
Per Harald Agerup fra Norges Bondelag snakket om hvordan vi skal få mer til å skje, mens Christoffer Fremstad i Tine presenterte et prosjekt for å utrede biogassløsning for slam og myse.

Støtteordninger

Til slutt fortalte Jens Musum fra Enova og Øyvind Halvorsen i Innovasjon Norge om sine støtteordninger til biogassprosjekter. Det imponerte ikke Christine Molland Karlsen.

– Det er skremmende å høre at Enova, Innovasjon Norge og Transnova har så rigide støtteordninger og ikke ser helheten i prosjektene, sier Molland Karlsen.

Du finner presentasjonene fra energiforumet til høyre i menyen