Nylig publiserte Environmental Science and Technology en artikkel hvor forfatterne hadde gjennomført en livssyklusanalyse som konkluderte med at konvensjonelle avlinger som brukes til fremstilling av drivstoff var bedre enn alger mht energiforbruk, CO₂-utslipp og vannforbruk. Forbruk av gjødsel skulle være hovedårsaken til et høyt energiforbruk.

Studiens konklusjoner medførte store medieoppslag, blant annet i New York Times og vårt hjemmelige Teknisk Ukeblad. Oppmerksomheten er forståelig, med tanke på at det det siste halvåret blant annet har blitt kjent at Exxon har planer om å investere $600 millioner i algeforskning de nærmeste årene. I tillegg har britiske og amerikanske myndigheter satt av betydelige midler til denne typen forskning.

Bellona har de siste årene jobbet mye med hvordan kultivering av alger kan inngå i fremtidige miljø- og energiløsninger.

Store deler av våre fossile energireserver er restene av fortidens alger. Mange arter av mikroalger kan inneholde store menger lipider, altså olje. De er derfor interessante kandidater for fremstilling av biodrivstoff, eller som kilde til andre energiformål. I tillegg representerer algene en mulighet for å lage biodrivstoff uten å legge beslag på verdifulle jordbruksarealer og forbruke ferskvannsressurser. Sammen med teknologiske nyvinninger har disse egenskapene medført at interessen for alger til energiformål har eksplodert. En rekke forskningsprogram er igangsatt og mange selskaper har etablert seg. Som naturlig er, når mange selskaper forsøker å sikre seg en bit av et nytt mulig marked, varierer graden av seriøsitet sterkt.

Det er et stort behov for edruelige analyser som kan gi en bedre oversikt over algenes potensial i klimakampen, og skape økt forståelse for hvordan man kan etablere en mest mulig bærekraftig standard for produksjon og prosessering.

”Alger” brukes som fellesnavn på en stor, sammensatt gruppe av arter, som stort sett består av akvatiske bakterier og protister som produserer oksygen gjennom fotosyntese. Disse organismene fyller rollen som primærprodusentene i akvatiske økosystem. Algene kan spores 2,7 milliarder år tilbake i jordens historie. Gjennom denne tidsperioden har algene spilt en hovedrolle i å omforme atmosfæren fra et CO₂/CO-innhold på rundt 10 % og et O₂-innhold på tilnærmet 0 % til dagens atmosfære med 0,038 % CO₂ og 21 % O₂. Når vi i tillegg vet at 50 % av oksygenet som vi puster inn er produsert av alger er det kanskje ikke rart disse organismene blir omtalt både som globale megakonsumenter av CO₂ og som megaprodusenter av O₂.

Kan vi nå forvente en bråstopp i algeforskningen og satsingen fra mange mindre og større bedrifter? Neppe. Ved nærmere lesning fremstår nemlig rapporten fra University of Virginia som utdatert og mangelfull. Studien fremstår allerede i utgangspunktet som betydelig svekket ved at den kun tar for seg dyrkingen av biomasse og ikke nedstrøms prosessering frem mot energiprodukt. En av fordelene med dyrking av alger er nettopp den positive synergien som kan oppnås mellom dyrking og videre prosessering, med for eksempel mulighet for gjenvinning av næringsstoffer. Studien preges videre av en rekke forutsetninger som i liten grad tar høyde for de siste års teknologiske og faglige utvikling innen kultivering av alger.  Blant forutsetningene som fremstår som svakt fundert er:

• Kultiveringssystem. Forfatterne forutsetter bruk av en type algedammer som ble utviklet på 70- og 80-tallet. Dette er kultiveringssystem som i liten grad benyttes eller er tenkt brukt i fremtidig kommersiell produksjon av alger.
• CO₂. Forfatterne forutsetter at algeproduksjon ikke er samlokalisert med utslippskilder for CO₂. Et flertall av de største algeprosjektene er planlagt i nærheten av utslippskilder for å kunne gjenbruke CO₂-utslipp.
• Vann. Forfatterne likestiller alle kilder til vann. En bærekraftig algeproduksjon vil bruke avløpsvann, brakkvann eller saltvann i motsetning til ferskvannet som brukes i tradisjonelt jordbruk.
• Næringsstoffer. I og med at studien ikke ser på prosesseringen av biomassen tar den heller ikke hensyn til muligheten for å resirkulere næringsstoffene.
• Energiforbruk. Forfatterne har ikke har tatt hensyn til muligheter for energigjenbruk gjennom f.eks. biogassproduksjon med CO₂ gjenvinning
• CO₂ og gjødsel. Forfatterne forutsetter innkjøp av all gjødsel og CO₂ og ender opp med dette som hovedårsak til de negative resultatene. En slik praksis vil ikke kunne gi lønnsom drift av et algeanlegg. Denne typen drift inngår ikke i noen seriøs og kommersiell plan for dyrking av alger.

Rekken av underlige forutsetninger gjør dessverre den vitenskaplige verdien av studien mye mindre enn den kunne ha vært.

Forfatterne presenter derimot mange gode forslag til tiltak for en videre utvikling av algeindustrien. Verdien av disse anbefalingene hadde antagelig vært større hvis de ikke allerede var integrert i de fleste konsept og teknologier for dyrking av alger. Det er lett å raljere over utdatert forskning, og det skal i rettferdighetens navn også sies at studien har ført noe godt med seg. I tillegg til å gi noen forskere fra Virginia gode presseoppslag har undersøkelsen på en utmerket måte illustrert hvorledes forskningen på dette feltet har utviklet seg de senere årene. Det viktigste budskapet fra denne studien er allikevel at det er et stort behov for faglig oppdaterte og helhetlige livsløpsanalyser for aktuelle kilder til biomasse. Dette gjelder ikke minst for den mangfoldige gruppen av organismer vi kaller alger.

Joakim Hauge er biolog og fagrådgiver i Miljøstiftelsen Bellona. Han er Bellonas representant i Algal Biomass Organization, medlem av arbeidsgruppen for biomasse i EUs teknologiplattform for biodrivstoff (EBTP) og medlem av EBTPs nyopprettede Algal Task Force.