–En god begynnelse
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Nyheter
Publiseringsdato: 14. mai, 2020
Skrevet av: Joakim Hauge
Nyheter
Over hele verden letes det med lys og lykte etter tiltak for å senke klimagassutslippene. I mange land innebærer det å kutte fossilt forbruk av biodrivstoff gjennom elektrifisering, energieffektivisering, redusert forbruk, og substituering med drivstoff fra biomassekilder.
Globalt medfører en betydelig del av dette biodrivstoffet et økende press på natur og miljø, med tap av biologisk mangfold og nedhugging av regnskog. Biodrivstoff har konkurrert med matproduksjon i utsatte områder, og CO2-regnskapet for enkelte biodrivstoff har vært så dårlige at de totalt sett har forårsaket høyere utslipp enn tilsvarende mengder fossil drivstoff.
I Norge importeres rundt 99% av biodrivstoffet vi forbruker, og norske biler fyller mer enn 100 millioner liter palmeolje på tanken i året. Biodrivstoff er ett av myndighetenes mest sentrale virkemidler for å halvere klimagassutslipp innen 2030. I vegtransporten er vi nå oppe i 21,2 prosent innblanding. I luftfarten skal innblandingen økes fra 0,5 til 30 prosent i norske fly de neste ti årene.
Det internasjonale energibyrået (IEA) venter 25 prosent økning i verdens forbruk av biodrivstoff fra 2019 til 2024. For å oppfylle byråets bærekraftsscenarioer må dagens produksjonskapasitet mer enn tredobles frem mot 2030. Verdenssamfunnet må altså både sikre reelt bærekraftig produksjon og øke produksjonen av biodrivstoff dramatisk. Innsatsen må rettes mot produksjon av biodrivstoff fra rester og avfall fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk, samt nye kilder til biomasse som mikroalger og tang og tare.
Frem mot 2030 kan vi ikke fortsette dagens praksis med å være storeksportør av fossil energi, mens vi lar andre land ta ansvar for å forsyne oss med biobasert energi. Norske skoger, fjorder og hav har potensial til å levere store mengder bærekraftig produsert, avansert biodrivstoff. En slik produksjon vil ikke bare hjelpe oss å nå våre nasjonale klimamål, men også bidra til vekst, industribygging og sysselsetting i distriktene. Vi er en energinasjon med naturgitte fortrinn. Det vi mangler er en forpliktende strategi for å stimulere innovasjon og næringsutvikling.
Potensialet for nye kilder til og fremstillingsmåter av bioenergi har vært en kjernesak for Bellona i over et tiår. Allerede i 2008 avduket Bellona en alge-bioreaktor på oljemessa i Stavanger. Gjennom eierskapet i Ocean Forest har Bellona siden 2013 vært engasjert i innovasjon og utviklingsarbeid knyttet til tang og tare. Nå jobber vi aktivt for å legge til rette for en ny norsk industrisatsing på tare.
Gjennom en helhetlig satsing på forskning, innovasjon og næringsutvikling kan vi realisere en visjon om å gå fra 1 prosent til 100 prosent norskprodusert biodrivstoff. En slik satsing vil ikke bare innebære å ta ansvar for å produsere egen fornybar energi – den vil bidra med viktig kunnskap og erfaring til et globalt marked, og skape verdier og arbeidsplasser i hele landet.
Denne kronikken ble første gang publisert av Nationen 12.mai 2020.
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Bellona-stifter Frederic Hauge jubler over at Morrow Batteries får 1,5 milliarder kroner i statlige lån, slik de har bedt om. – Jeg er lettet og stol...
«En seier som kan koste oss dyrt», skriver Dagsavisens kommentator 5. desember, og antyder at SVs gjennomslag for å stoppe konsesjonsrunden på havbun...
«På bare ett år har det svenske batterieventyret gått fra drøm til mareritt», skriver Aftenposten 28. november. Men globalt vokser batterimarkedet i ...