– Bi-produkter fra hvitfisk-flåten og fiskeslam er bioressurser på avveie. Vi må finne løsninger slik at disse ressursene ikke går til spille. Det sa seniorrådgiver havbruk i Bellona, Silje Båtsvik Risholm, da hun deltok i paneldebatt på konferansen InLifeScience denne uka.

Konferansen arrangeres årlig av The Life Science Cluster, og gikk av stabelen onsdag 30.oktober på Forskningsparken i Oslo.

I debatten, som handlet om hvordan vi kan få mest mulig ut av jordens begrensede ressurser, fokuserte Risholm på bio-ressurser.

– Vi må finne løsninger

– Det finnes flere eksempler på bio-ressurser som i dag ikke brukes på best mulig måte. Et eksempel er at store mengder bi-produkter fra hvitfisk-flåten ikke blir med til land, men kastes tilbake på sjøen under fisket. Dette er ressurser som er kjente og godt etablerte til fôr allerede, og vi må finne løsninger så de ikke går til spille, sa Risholm.

I debatten dro Risholm fram Bellona-initiativet Råvareløftet, hvor Bellona sammen med partnere fra sjømatnæringen ser på nye bærekraftige råvarer til fôr.

– Et annet eksempel er fiskeslam fra havbruksnæringen. Når det ikke samles opp er det ressurser på avveie. Dersom det ble samlet opp kunne fiskeslam hatt flere bruksområder, både som mulig fôr til insekter, til gjødsel og til bioenergi. Hva som er best bruk av en ressurs må vi diskutere, men når vi bare lar ressursene gå til spille så kommer vi ikke til den debatten, sa Risholm.

Vente på EU?

I arbeidet med å belyse hvordan bioressurser kan brukes på ulike måter har Bellona og Råvareløftet også framhevet behovet for et felles politisk verdihierarki av bioressurser. Se illustrasjon.

En del reguleringer legger hindringer i veien for best mulig bruk av bioressurser.

– Når det gjelder biprodukter fra fiskeri er det ofte lengde på båter, kvoter og annet som gjør at det ikke lønner seg å ta det med til land, eller det er ikke plass om bord i båten, sa Risholm.

Risholm mener at det trengs en helhetlig verdikjede- tenkning når reguleringer skal utformes.

– Vi er sikre på at det kommer krav om at alle ressursene i en verdikjede skal nyttiggjøres på best mulig vis. EUs «farm-to fork»- strategi skal redusere utslipp av næringsstoffer til miljøet med 50% innen 2030. Vi kan vente på EUs reguleringer, eller ta grep selv, sa Risholm.