Tareskogene forsvinner i et forrykende tempo. Likevel vier regjeringen bemerkelsesverdig lite oppmerksomhet til denne krisen.

Nyhetsbildet i det siste har vært preget av en ny rapport som viste et rekordhøyt tap av tropisk regnskog i 2024. Det er dramatisk og nedslående, særlig når det er herjingen forårsaket av klimaendringer og menneskelig aktivitet som står bak. 

– Disse tallene må være en vekker for verdens land, sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Han har helt rett. Og nå er det på tide at ministeren selv våkner.

For mens ministeren tydelig ser og sier at det haster i andre land, gir han inntrykk av å ha all tid i verden når det kommer til natur- og miljøvern her hjemme i Norge. 

Her er det mange eksempler å ta av, fra hyttebygging på myr til bunntråling i marine nasjonalparker. Særlig bekymringsfullt er den ofte oversette og glemte økosystemkatastrofen som utspiller seg langs kysten i Nord-Norge: Tapet av vår egen regnskog under vann, tareskogen. 

Siden 1990 har over 5.000 km² av nordnorsk tareskog blitt beitet ned av kråkeboller. Der det en gang var biologisk rike tareskoger, er det nå øde ørkener av sand og stein som dekker et område tilsvarende 10 ganger Oslo by.

På tide at han får på seg dykkebrillene

Det er lett å undervurdere viktigheten av tareskogen, der den strekker seg skjult under havoverflaten fra nord til sør langs kysten vår. I tillegg til å være et av de viktigste habitat-typene vi har i Norge, spiller tareskogen en viktig rolle når det kommer til fiskeri, kretsløpene til mange næringsstoffer (slik som nitrogen) og opptak og lagring av karbon. 

De globale tareskogene, som dekker mindre enn 0,1 prosent av havbunnen, forsvinner i et forrykende tempo – dobbelt så raskt som korallrevene og fire ganger så raskt som regnskogene. Likevel vier regjeringen bemerkelsesverdig lite oppmerksomhet til denne krisen, og vi i Bellona sitter igjen med et inntrykk av at mens det ropes om andres regnskog, hviskes det så vidt om vår egen tareskog. 

Både statsministeren og miljøministeren er stolte av å kalle Norge en havnasjon, men den manglende forvaltningen og handlingen viser at dette er et ganske overfladisk forhold.

2020-tallet er FNs restaurerings-tiår, og regjeringen har gjentatte ganger sagt at de støtter de internasjonale initiativene til å beskytte og restaurere havets økosystemer. Dersom regjeringen faktisk mener det de forplikter seg til, er det ikke noe bedre sted å starte et krafttak for restaurering enn med vår egen tareskog.

Myndighetene har vist at de kan restaurere naturområder om de vil. Det handler om politisk prioritering, oppfølging og bevilgning av midler. Vi har jobbet tett opp mot ministeren for å løfte tapet av tareskogen tidligere, men vi ser med bekymring at naturtapet som skjer under vann og ute av syne virker å bli enda en sak som regjeringer somler bort.

Ministeren sier han «går på jobb hver dag for klima og miljø». Hvis dagens tilstand er det beste han mener han greier å oppnå, er det vel på tide at han får på seg dykkebrillene og ser hva som faktisk skjer mens han er på vakt.

Innlegget, signert Alexander Ugland, Simon Hasselø Kline og Jessica Hough, stod først på trykk i Dagsavisen 12.06.2025.