Brev til Stortingets Energi- og miljøkomite med kommentarer til OEDs’ svar om Øvre Otta


Til Stortingets Energi- og Miljøkomite

Oslo, 5/19/99

Kommentarer til OEDs’ svar av 14. mai, 1999

Den 5. mai vedtok Stortingets Energi- og Miljøkomite å be Olje- og Energidepartementet om en vurdering av Bellonas opplysninger om nettkostnadene ved overføring av 1 TWh kraft fra Øvre Otta til sluttbruker. I svaret fra OED skriver Anne Enger Lahnstein selv at de "ikke har vurdert investeringsanslagene som Bellona har benyttet". De svarer derfor bare i begrenset grad på det Stortingskomiteen faktisk har bedt om. Departementet påpeker imidlertid at "Regulering og tariffering av nettet vil være prioriterte oppgaver for departementet framover. De problemstillinger Bellona reiser vil inngå i dette arbeidet."

Rent beregningsmessig har Ivar Wangensteen i Avd. for kraftproduksjon ved Sintef Energi-forskning kritisert Bellonas anslag for å være for høye fordi EFIs historiske kostnadstall for utvi-delser av nettet også inkluderer noen (mindre) kostnader knyttet til andre investeringer. Problemet er at det ikke finnes noen bedre tall tilgjengelig i Norge i dag, og Sintef har derfor selv satt i gang en stor studie for å skaffe bedre erfaringstall.

Bellonas bruk av EFIs kostnadstall er m.a.o. en forenkling, men siden det ikke er noen bedre tall tilgjengelig, bruker også NVE og Oslo Energi Konsult tallene på akkurat den samme måten, se f.eks. rapporten Sluttbrukertiltak og lokal kraftsystemplanlegging, datert 12. mars 1998.

Det Bellona har gjort er å påpeke at det eksisterende el-nettet drives med overskudd. Deler av dette overskuddet brukes til å finansiere utvidelser i nettet. De som bygger nye bygg og de som øker sitt elektrisitetsforbruk slipper dermed å betale den fulle marginalkostnaden for utvidelser i eksisterende el-nett. Alternativene til økt el-forbruk; energieffektiv teknologi, bioenergi, varmepumper og jordvarme, mottar ingen slik overføring av overskudd fra driften av eksisterende el-nett. Bellona har derfor kalt en spade for en spade og konkludert med at veksten i elforbruket subsidieres på bekostning av andre, mindre miljøbelastende teknologier.

Med Norges gallopperende el-forbruk vil de fleste av våre siste vassdrag være bygd ut før Sintef er ferdig med sin store detaljstudie. Bellona så seg derfor nødt til å gå ut med de grovere beregningene nå i forkant av Øvre Otta-utbyggingen. Utbyggingen av Øvre Otta er et prosjekt med minimal lønnsomhet på kraftsiden og med store overføringskostnader til sluttbrukerne. I tillegg kommer et stort tap av fremtidige turistinntekter, tapte beiteområder for rein og tapet av en av våre siste frittflytende naturperler. For Bellona har det derfor vært viktig å få frem at veksten i el-forbruket ikke er noen naturlov, men tvert i mot et resultat av norske reguleringer generelt og det norske nettmonopolsystemet spesielt.

Sverige og Danmark har systemer som favoriserer lokal kraft- og varmeproduksjon og energieffektive sluttbrukere. Det private strømforbruket deres er omtrent det halve av Norges.

Med vennlig hilsen

Dr. techn. Erik Sauar