Utbygging blir subsidiesluk

Organiseringen av el-nettet kan være den viktigste årsaken til at miljøvennlig energi ikke har fått større gjennomslag. Konkurransen som ble innført på produksjonssiden for el-kraft for noen år siden har ført til at produsentene er langt mer opptatt av kostnader ved utbygging. I el-nettet er det ikke tilsvarende mekanismer. Nå er dette en vesentlig hemsko for utviklingen av alternative energi- og oppvarmingsløsninger, går det fram av Sauars notat.

Øvre Otta-utbygging subsidieres med 3,5 milliarder
Sauar tok utgangspunkt i den planlagte utbyggingen av Øvre Otta, og beregnet at dette prosjektet ville blitt subsidiert med mellom 1,2 og 3,5 milliarder kroner. Dette kommer ikke fram i noen av utredningene som er lagt fram for Stortinget i saken. –Sauars resultater er foreløpige, sier Bellonas Frederic Hauge. –Dette må utredes før Stortinget kan avgjøre Øvre Ottas skjebne.

Når man tar med nett-kostnadene i regnestykket, gir Øvre Otta en strømpris på opptil 1,07 kroner per kilowatt-time. Det er ti år siden man sluttet å vurdere utbygginger hvor strømprisen oversteg 37 øre per kilowatt-time.

Subsidiene skyldes at el-nettet er i ferd med å bli sprengt. Skal Øvre Ottas nye terawatt-time leveres over nettet, må dette oppjusteres. Denne nettutbyggingen vil koste mellom 3,5 og 6 milliarder. Bare halvparten av dette vil bli betalt av brukerne av den nye kraften. Resten blir fordelt på alle oss andre.

Behovet for nett-oppgradering ville ikke vært det samme dersom den nye el-produsenten lå i et område hvor det faktisk var behov for ny kraft. Behovet ville heller ikke vært tilstede dersom man utnyttet noen av de 20 TWh fjernvarme og annen energieffektivisering som regnes umiddelbart lønnsomt å bygge ut.

Hindrer andre oppvarmingsformer
Rundt 40% av energien fra en eventuell Øvre Otta-utbygging vil gå til oppvarming, som er den desidert dyreste bruken i forhold til el-nettet. Dette fordi nettet må dimensjoneres for toppene i energibruken, og toppene oppstår når alle bruker panelovnene sine samtidig. Noe alle gjør, om vinteren. Lys og annen energibruk fordeler seg mye jevnere over tid.

Poenget er at det finnes mange gode alternativer til el-oppvarming, men de fleste har problemer med å konkurrere på pris, fordi el er så billig i Norge. Fjernvarme eller biobrenselbasert sentralfyring er gode eksempler på dette.

Sauars beregninger viser tvertimot at ny el er svært kostbar. Ved oppvarming blir forholdet at ny el i panelovn koster mellom 60 og 107 øre per kilowatt-time, mens f.eks. fjernvarme i rør vil komme på mellom 24 og 36 øre.

Siden nett-kostnadene rett og slett ikke kommer fram i el-prisen ved nye utbygginger, ender vi opp med å demme opp enda flere vassdrag – istedenfor å utnytte bedre energikilder.