Kraftverket leverer direkte solstrøm om dagen når solen skinner, på natten eller ved overskyet vær blir hydrogenet som er blitt framstilt av overskuddsenergi i perioder med sol matet inn i stirlingmotoren for å produsere elektrisitet.

Proton Energy Systems som har levert elektrolysøren, apparatet som produserer hydrogen peker på at det i dag finnes omlag to milliarder mennesker uten tilgang på elektrisk strøm. Dette systemet skal i følge Proton være rimelig og teknisk relativt og egner seg godt i områder uten nettforbindelse. På mange avsidesliggende steder blir elektrisitet i dag fremstilt med dieselgeneratorer, dette er en kostbar og forurensende metode.

Elektrolysøren leverer hydrogenet komprimert ved 10 bar. Hydrogenet blir lagret ved dette trykket i en ståltank, mekanisk kompresjon er dermed ikke er nødvendig. Lavtrykk hydrogenlagring er valgt for å gjøre systemet så enkelt og billig som mulig.

Tanken som har et volum på 25 m3, er 8 meter lang og 2m i diameter. Tanken holder hydrogen tilsvarende 8 timers full driftt. Dersom trykket økes til 17 bar vil tanken kunne lagre hydrogen tilsvarende 1175 kWh eller 19 timers full drift ved 30 -40 % konvertering. Det første kraftverket ble satt opp i Arizona sommeren 1999.

Proton har ellers høsten 1999 demonstrert en elektrolysør som produserer hydrogen med ett trykk på 138 bar uten mekanisk kompressjon.

Et konvensjonelt system med lagring av energi i blybatterier vil være fire ganger dyrere enn hydrogensystemet sett i et tiårsperpektiv hevder Proton Energy Systems. En annen fordel er at hydrogenet kan brukes som gass til matlaging og som drivstoff til kjøretøy for å nevne noe.