Nyheter

Oljeministeren og loven

Publiseringsdato: 1. september, 2000

Skrevet av: Jon Gauslaa

I debatten om Beiarn-utbyggingen på Redaksjon 21 i går (31. august), framsatte Olje- og energiminister, Olav Akselsen, en rekke påstander. De fleste av disse kan med fordel forbigås i stillhet, men ikke alt han sa bør forbli uimotsagt.

Akselsens hevdet å ha "leita med lys og lykte" etter lovhjemler for å iverksette nye konsekvensutredninger. Han hadde imidlertid ikke funnet noen slike, og siden han som statsråd var forpliktet til å forholde seg til "det lovverket me har" måtte han la utbyggingen gå sin gang. Det virker dermed som om også Akselsen egentlig ønsker å kreve nye utredninger før utbyggingen eventuelt iverksettes, men at norsk lov forbyr ham å gjøre det.

Dette er selvsagt ikke riktig. Det eneste tenkelige rettslige hinderet for at Akselen griper inn i saken nå, er at Statkrafts konsesjonen er gitt på bakgrunn av et Stortingsvedtak fra 1987. Dersom Akselsen nå griper inn og stanser utbyggingen inntil det er gjennomført nye utredninger, eller i alle fall inntil det sittende Storting trer sammen igjen i oktober og tar stilling til saken på nytt, vil Stortingets eventuelle sanksjonsmiddel være å reise riksrettssak mot ham…

Ettersom det åpenbart er en utbredt oppfatning også på det sittende Stortinget at det i alle fall er grunnlag for berettiget tvil om hvorvidt de utredningene som er foretatt er tilstrekkelige, vil imidlertid et slikt utfall svært lite sannsynlig.

En annen sak er at det ville være helt unikt om Stortinget skulle finne på å gjenopplive riksrettsinstituttet for å bruke dette mot en statsråd som faktisk ønsker å utrede en sak bedre før et naturinngrep eventuelt iverksettes.

Når det ellers snakkes om å bruke dette sanksjonsmiddelet overfor regjeringsmedlemmer, dreier det seg jo som regel om inngrep eller vedtak hvor det i ettertid hevdes at konsekvensene ikke var godt nok utredet på forhånd. Jeg antar at Akselsen vil kunne få nærmere opplysninger om det siste, for eksempel av sin partikollega Kjell Opseth.

Det er for så vidt en ærlig sak å mene at utbyggingen av Beiar-vassdraget bør gå sin gang, og at hensynet til kraftforsyning bør gå foran hensynet til de interesser som taler mot utbyggingen. Da bør imidlertid Akselsen innrømme at det er dette saken dreier seg om, og ikke prøve å skjule sin manglende vilje til å gripe inn bak juridisk tåkeprat.