Olje- og Energidepartementet,
Energi- og vassdragsavdelingen
Postboks 8148,
Dep. 0033 Oslo

Reguleringen av Numedalslågen

Miljøstiftelsen Bellona viser til forslaget i St. prp. nr. 37 (2000-2001) om regulering av Numedalslågen, og vil i den forbindelse komme med enkelte merknader. Vi beklager at merknadene ikke er oversendt tidligere, men tar likevel forbehold om at det senere kan være aktuelt å komme tilbake med supplerende og utfyllende synspunkter.

Mangelfulle utredninger
Det ligger et omfattende bakgrunnsmateriale til grunn for forslaget. Det er imidlertid ikke kvantiteten av, men kvaliteten på det foreliggende materialet som avgjør om det oppfyller lovverkets krav om å utrede konsekvensene av naturinngrep. Etter det Bellona kan se er det ikke utført noen større selvstendige arbeider for å avklare hvordan den reduserte vannmengden i nedre del av vassdraget vil påvirke laksebestanden etter at innstillingen fra NVE ble avgitt til OED i januar 1997. Det kan synes som om utredningene også er mangelfulle på flere andre punkter.

Det dreier seg om en betydelig redusering av vannføringen i Numedalslågen fra godt over 100m3/sek i sommermånedene, til en tillatt minstevannføring på 50m3/sek i tidsrommet 24. mai til 31. juli. Dette vil, som flere av høringsinstansene har pekt på, kunne få til dels betydelige negative konsekvenser for laksebestanden i vassdraget, og også for flora og fauna og for jordbruket langs elvedalen. Så vidt vi kan se er disse forholdene i liten grad berørt i de foreliggende utredningene, slik at konsekvensene av en eventuell regulering ikke på noen måte kan sies å være klarlagt.

Virkningene for laksebestanden er riktignok omtalt i senere korrespondanse, bl.a. i brev fra Statkraft 15. mars 2000 der det refereres til en simulering Statkraft Engineering gjorde med minstevannføring (15. januar 2000) og brev fra NVE 8. februar 2000 og 17. juni 2000. Dette materialet gir imidlertid ingen avklaring av konsekvensene. I brevet 8. februar 2000 har f.eks. NVE en del merknader til MDs høringsuttalelse 9. juli 1999 der MD bl.a. anfører at en ikke er tilfreds med de tidligere foretatte undersøkelsene om virkningene for laksebestanden i vassdraget som er gjort i Statkrafts konsesjonssøknad fra september 1994 og i NVEs innstilling fra januar 1997, og at en er » urolig for den store nedgangen i sommervannføring som NVE legger opp til».

NVEs merknadene kan imidlertid ikke anses som noen fullstendig eller tilfredsstillende imøtegåelse av MDs synspunkter, noe som også framgår av MDs brev 30. mai 2000 der det bl.a. heter:

«c) Lakseundersøkelser
Bakgrunnen for at vi mente og fortsatt mener at det er så viktig at hele reglementet fastsettes midlertidig er bl.a. at Statkraft SF ikke har fulgt opp kravet fra miljøvernforvaltningen om undersøkelser. Krav om undersøkelser som grunnlag for søknaden om ny konsesjon ble fremført av Miljøverndepartementet allerede i 1985, og senere av DN og Fylkesmannen i Vestfold. Vi viser til vår uttalelse av 9. juli 1999 der denne problemstillingen er beskrevet.

d) Nye momenter vedrørende villaksen
Avslutningsvis vil vi minne om at Regjeringen har tatt stilling til oppfølgingen av Villaksutvalgets forslag til styrking av lakseforvaltningen etter at vi avga vår uttalelse. Vi viser i den forbindelse til St.meld. nr. 8 (1999-2000) og St.meld. nr. 33 (1999-2000). Numedalslågen er et av de vassdragene som nå blir vurdert som nasjonalt laksevassdrag. Dette, og den generelle styrkingen av lakseforvaltningen som det nå legges opp til gir etter vår oppfatning ytterligere grunn til å ta særlige hensyn til villaks-interessene ved behandlingen av søknaden om ny konsesjon i vassdraget (Bellonas understrekninger).

Det framgår av det siterte at MD er av den oppfatning de foretatte undersøkelsene av virkningene av reguleringen for laksebestanden i vassdraget ikke er tilstrekkelige. Det kan i denne sammenhengen også vises til flere av de øvrige høringsuttalelsene, bl.a. uttalelsene fra Lardal og Larvik kommuner (hhv. 29. april og 7. mai 1997) og Vestfold fylkeskommune (7. mai 1997) som krever en garantert minstevannføring på 95 m3/sek fra 25. mai til 30. juni.

Forholdet til Rieber-Mohn utvalgets forslag
Som MD peker på i brevet 30. mai 2000, ble departementets høringsuttalelse avgitt snaut fire måneder etter at det såkalte Rieber-Mohn utvalget avga sin innstilling i NOU 1999:9. Her er Numedalslågen, sammen med 49 andre vassdrag, foreslått vernet som «nasjonalt laksevassdrag».

Utvalget har ut fra bl.a. biologiske kriterier (lakseforekomstens størrelse og produktivitet i det enkelte vassdrag, og dens evne til å motså viktige trusselfaktorer) valgt ut 50 laksevassdrag som særlig verneverdige. Til grunn for at nettopp disse vassdragene er foreslått vernet ligger også kulturelle, samfunnsmessige og økonomiske forhold, samt geografisk fordeling. Det siste er særlig viktig i denne sammenhengen ettersom Numedalslågen er ett av to vassdrag utenfor Finnmark, Trøndelag og Vestlandet som er foreslått vernet. Lågens avstand til andre gode laksevassdrag gjør dermed at dette er blant de forslått vernede vassdragene som det er viktigst å verne.

Når det nå ligger et forslag til behandling som innebærer et forbud mot ytterligere inngrep og reguleringer i de foreslåtte nasjonale laksevassdragene vil det være uheldig å åpne for en betydelig regulering i Numedalslågen før forslagene fra Rieber Mohn-utvalget er ferdigbehandlet. De utredningene som ligger til grunn for den omsøkte reguleringen er alle framlagt før forslagene i NOU 1999:9 (også før utvalget ble oppnevnt 18. juli 1997). De tar derfor ikke høyde for at Numedalslågens status som verneverdig laksevassdrag nå er blitt vesentlig oppgradert.

Selv om dette forholdet isolert sett ikke har direkte betydning for om utredningene gir et dekkende bilde av hvilke konsekvenser den reduserte vannføringen i vassdraget vil ha, bidrar det likevel til å svekke utredningenes relevans i forhold til den situasjonen som nå foreligger. Og som påpekt i MDs brev 30. mai 2000 gir dette i alle fall ytterligere grunn til å ta særlige hensyn til villaks-interessene når vassdragsreguleringen skal behandles, men slike hensyn synes foreløpig ikke å være tatt.

Avsluttende bemerkninger
Bellona vil minne om at forvaltningsvedtak kan tilsidesettes som ugyldige dersom det viser seg at de er basert på mangelfulle utredninger eller at vedtaket på annen måte er truffet på sviktende faktiske forutsetninger. Slik den foreliggende saken står, kan det i alle fall ikke utelukkes at et eventuelt endelig vedtak om regulering vil lide av slike feil.

Bellona viser ellers til at planene om regulering av Numedalslågen har møtt betydelig motstand, og at det er dannet en aksjonsgruppe for å redde Lågens nedre del som område for rekreasjon for lokalbefolkningen og laksefiske. I saken står natur, kulturhistorie og miljø mot utbyggingsinteresser og økonomiske interesser. Sett i forhold til Lågenvassdragets betydning som nasjonalt laksevassdrag vil det være svært uheldig om de sistnevnte interessene gis forrang. Det vil samtidig være nok et signal om at Rieber-Mohn utvalgets forslag ikke vil bli gitt tilstrekkelig prioritet av myndighetene, med de virkninger det på litt sikt vil kunne få for situasjonen for norsk villaks.

Med vennlig hilsen
Jon Gauslaa