Nyheter

Kilandsfossen må bevares

Dette er et av de strykene Arendal Fossenkompani vil legge i rør.
Jack Herheim/Bellona

Publiseringsdato: 13. september, 2002

Skrevet av: Jens Ådne Rekkedal Haga

Konsesjonssøknaden for utbygging av Kilandsfoss kraftverk ligger for tiden til behandling i Olje- og Energidepartementet. Bellona mener de miljømessige skadevirkningene er for store, sett i sammenheng med små distriktspolitiske ringvirkninger og liten kraftproduksjon.

Det er Arendal Fossekompani som ønsker å bygge ut Kilandsfossen. Det aktuelle området består av flere stryk og øyer, og er et av de siste fossefallene i Nidelva i Aust-Agder som ikke er utbygget. Noe av det som gjør området spesielt, er at det er isfritt om vinteren. En utbygging vil derfor være negativt for flere fuglearter som bl. a. ender, fossekall og sangsvane, som vil miste et vinterområdet. Av andre arter som trolig vil bli negativt påvirket er fiskeørn og ørret.


Padle- og friluftshensyn taler også sterkt for bevaring. Området er lett tilgjengelig og tilbyr gode og trygge padleforhold som kan brukes hele året gjennom. I tillegg finnes stryk med ulike vanskelighetsgrader, som gjør Kilandsfossen interessant for nybegynnere så vel som erfarne padlere.


I alt fem nye demninger mellom noen av øyene i denne oppdelte elvestrekningen er nødvendig for å skape en fallhøyde på 6,1 meter. I tillegg til oppdemming og tørrlegging, vil områder i nærheten av selve elva også bli direkte berørt. Bl.a. skal 62.000 m3 løsmasser sprenges ut og 22 mål våtmark fylles igjen. I tillegg kommer anlegging av nye veier og parkeringsplasser. Totalt blir ca. 300 mål enten fylt igjen, demmet opp, tørrlagt eller på annen måte ødelagt av utbyggingen.


Trekvart km vei eneste gevinst

NVE kom tidligere i år med sin innstilling der de anbefaler utbygging. Innstillingen nevner anlegging av en 750 meter lang vei, som utbygger har lovet å besørge, som eneste konkrete positive ringvirkning for Åmli kommune.


Det planlagte kraftverket er et «minikraftverk» og skal produsere omlag 40 GWh i året. Det er omlag 0,5 % av det norske kraftoverskuddet i de første 8 månedene i 2002. Til sammenlikning kan vindkraftproduksjonen i Norge raskt bygges ut til 14 TWh i de mest optimale områdene.


Saken ligger nå til behandling i Olje- og energidepartementet. Bellona håper miljøhensynet vil veie tyngst, og at Kilandsfossen blir bevart som en «blå lunge» i Arendalsvassdraget for fremtidige generasjoner.