Grønne sertifikater gir mer fornybar energi

Den endelige versjonen av dette dokumentet, overlevert Stortingets Sylvia Brustad 17/2-2003, er muligens et par trykkfeil fattigere en den som er lagt ut her. Forskjellene er utelukkende kosmetiske.

Ambisiøse mål krever nye virkemidler
Agder Energi, Bellona, El & IT – forbundet, Energibedriftenes Landsforening (EBL), Enviro Energi, KS Bedrift, Norsk Bioenergiforening (NoBio), Norsk Hydro, Statkraft og Østfold Energi, presenterer i dette dokumentet felles standpunkter i forbindelse med Energi og miljøkomiteens behandling av grønne sertifikater i Gassmeldingen (St.meld. nr 9)

Vinterens anstrengte kraftsituasjon har synliggjort nødvendigheten av å få fram økt produksjonskapasitet. Norge har betydelige fornybare energiressurser, og er dermed blant landene i Europa med best forutsetninger for økt produksjon av fornybar energi.

Regjering og Storting har satt mål om utbygging av 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare energikilder, innen 2010. Med dagens virkemidler og tilgjengelige ressurser, vil Norge ha store problemer med å nå disse målene. Rammebetingelsene må derfor endres slik at det blir mer lønnsomt å bygge ut ny produksjonskapasitet. Dersom det etableres gunstigere rammebetingelser, kan Stortinget øke ambisjonene for utbygging av fornybar energi, utover de vedtatte målene.

ENOVA har i dag ansvaret for å forvalte støtteordninger for utbygging av fornybar energi og enøk. Frigjorte midler som følge av etablering av et grønt sertifikatmarked kan styrke satsingen på enøk og videre utvikling av ny miljøvennlig energiteknologi.

Et grønt sertifikatmarked vil gi økt fornybar energiproduksjon, styrking av den norske og nordiske kraftbalansen til demping av prissvingninger og sårbarhet for tørrår, samtidig som man bidrar til å redusere veksten i de norske CO2-utslippene.

Vi mener at etablering av et pliktig grønt sertifikatmarked er det beste virkemidlet for å nå Stortingets mål om økt utbygging av fornybar energi.

Grønne sertifikater fremmer investeringer i fornybar energi
I et sertifikatmarked vil produsenter av fornybar energi utstede grønne sertifikater tilsvarende den mengden energi de har produsert. Energibrukerne plikter å kjøpe en viss mengde grønne sertifikat som andel av forbruket. På denne måten skapes en etterspørsel etter sertifikater, og en merinntekt for produsent som stimulerer utbygging av fornybar energi.

Et pliktig sertifikatmarked vil kunne gi stabile og forutsigbare rammebetingelser for fornybar energi, og dermed fremme lønnsomme investeringer. Etablering av et grønt sertifikatmarked vil være en markedsbasert måte å stimulere investering i ny fornybar produksjonskapasitet. Et sertifikatsystem gir aktørene mulighet for risikospredning og risikoreduksjon.

Et pliktig grønt sertifikatmarked vil stimulere forskning og utvikling på ny energiteknologi. De distriktspolitiske virkningene vil være store. Mer stabile rammevilkår og et større norsk hjemmemarked vil fremme norsk næringsutvikling, og kunne gi økte muligheter for norsk leverandørindustri.

Vi mener et pliktig grønt sertifikatmarked gir god mulighet for nå å politiske mål for fornybar energi, samtidig som markedet sikrer at utbyggingsmålene nås til lavest mulig kostnad.

Norge må arbeide for et internasjonalt marked for grønne sertifikater
Vi er enige med Regjeringen i at Norge bør delta i et framtidig internasjonalt sertifikatmarked. Den svenske regjering overleverte proposisjonen «Elcertifikat för att främja förnybara energikällor, proposition 2002/03:40″ til Riksdagen den 22.januar 2003. I proposisjonen legger en opp til å etablere et pliktig grønt sertifikatmarked fra 1.mai 2003. Dette er planlagt slik at det vil gi om lag 10 TWh ny produksjon innen 2010. Danmark har også utredet og lagt forholdene til rette for et slikt marked.

I den svenske proposisjonen åpnes det for bilaterale avtaler om handel med sertifikater med land som selv har et obligatorisk sertifikatsystem. Den mest effektive måten å bidra til å fremskynde et internasjonalt marked vil derfor være gjennom etablering av et norsk-svensk, eller et nordisk marked. Vi mener at forholdene ligger godt til rette for dette, da landene allerede er knyttet sammen i et felles kraftmarked. Et slikt norsk-svensk marked forutsetter at Norge har utformet sin egen lovgivning for grønne sertifikater. Det norske systemet bør utformes slik at det relativt enkelt kan knyttes opp til et felles norsk/svensk eller nordisk system, og utvides til å inkludere produksjon av fornybar varme.

Hvilke miljøkrav og andre krav som skal tilfredsstilles for at en energiprodusent skal få rett til utstedelse av grønne sertifikater, bør et fremtidig lovverk trekke opp klare retningslinjer for.

Vi mener at et felles norsk-svensk sertifikatmarked må utredes parallelt med etablering av et norsk sertifikatsystem. Det bør innledes samtaler med svenske myndigheter, med sikte på å etablere et felles sertifikatmarked innen 1.1.2005.

Norge må tilsluttes direktivet for fornybar energi
EUs direktiv om fremme av elektrisitet basert på fornybare energikilder i det indre elektrisitetsmarkedet, som ble vedtatt 27. september 2001, er den viktigste drivkraften for den økte satsingen på forbybar energi i Europa. I direktivet er det satt et mål at produksjon av fornybar el skal øke fra 13,9 i 1997, til 22,1 prosent i 2010 for EU-landene samlet sett.

Direktivet åpner for bilateral sertifikathandel for å oppfylle nasjonale målsetninger om forbruk av fornybar el. Norsk tilslutning til direktivet er en grunnleggende forutsetning for norsk deltakelse i et internasjonalt sertifikatmarked. Dette er også nødvendig for at norske aktører skal kunne finansiere utbyggingsprosjekter gjennom internasjonal sertifikathandel.

Vi mener Regjeringen snarest må gå i reelle forhandlinger med EU kommisjonen med sikte på å framforhandle en norsk tilslutning til EUs fornybar energi direktiv.