I New York kan man nå se det som kan bli framtiden innen romfart – nemlig solseil. På en utstilling på Rockefeller Center, i forbindelse med at det i år er 100 år siden brødene Wrights første flytur, står ett av de åtte seilene til det soldrevne romfartøyet Cosmos 1 utstilt. Etter planen skal Cosmos 1 ut på sin første tur i september, skriver det amerikanske magasinet Wired.

Sol-drevet laser
Om prøveturen går bra og Cosmos 1 virkelig representerer fremtiden innen romfart, kan man få en teknologi som muliggjør romferder der man tar seg fram i rommet ved hjelp av naturlig, fornybar energi, i stedet for jetmotorer og drivstoff.

En av framtidsvisjonene er at man en dag kan ta i bruk enorme sol-drevne laserstråler som med en konsentrert ståle treffer seilene og gir fartøyet en enorm fart som gjør det praktisk mulig å reise mellom stjernene. Reflektert sollys fører til trykkskyving på fartøyets åtte kjempemessige seil som vil drive det mellom planetene fra Merkur ut til Jupiter. Utenfor Jupiter kommer framdriften fra laserlys på seilene.

8 solseil
Solseilene er montert utenpå Cosmos 1 i noe som ligner store soveposer og vil folde seg ut når fartøyet er i sin forutbestemte bane. Framdriften kommer fra bevegelsesmengden til fotonene i sollyset som danner et trykk på det speil-lignende solseilet som følge av kontinuerlige ”kollisjoner” mellom fotoner og seil. For å forandre fartøyets omløpshastighet reguleres retningen til refleksjonskraften fra solstrålene. Kraften overføres i den retningen som blir kontrollert av vinkelen på seilet i forhold til sollyset, og man kan akselerere eller bremse farten avhengig av kraftretningen.

Skytes opp fra Barentshavet
Miljøaspektet ved oppskytningen har et, for å si det pent, stort forbedringspotensiale. Cosmos 1 vil etter planen begynne sin ferd mot stjernene under havoverflaten i Barentshavet. Både selve romferden og en testoppskytning vil bli skutt opp med Volna raketter (en ombygd versjon av langdistanserakettene det gamle Sovjetunionen hadde utplassert rettet mot USA) fra en Russisk atomubåt.

Photo: the Planetary Society

Delte meninger
Det er delte meninger om solseil-prosjektet, og en del vitenskapsmenn heller kaldt vann i blodet på sol-entusiastene. Disse mener romfart basert på solenergi er en umulig drøm som trosser de ganske så ubrytbare fysiske lovene. Andre igjen insisterer på at de samme fysiske lovene absolutt muliggjør solarseilingen.

— Personlig har jeg ingen formening om dette vil virke, sa pilot Sam Crenshen til Wired. — Men jeg går ut fra at den beste teknologien alltid ligger tett opptil grensa for det rasjonelle. Det er bare hundre år siden alle trodde brødrene Wright var fullstendig sprø som insisterte på at man kunne lage flymaskiner, minnet han om.

Den ungarske fysikeren Laszlo Karoly er en av solentusiastene, og var til stede da utstillingen åpnet. Han mener solseiling er solid forankret i fysikkens lover, og ikke på noen måte forsøker å oppheve dem. — Teoriene som brukes her er i full overensstemmelse med hvordan universet fungerer. Det vil nok ta litt tid å finne ut av alle detaljene, men det er ingen grunn til at mennesker ikke kan seile gjennom solsystemet innen de nærmeste ti-årene, sa Karoly til Wired.

Både historie og framtid
Utstillingen varer fram til 18. august og inneholder fullskalakopier av historisk luftfartøy som Wright Flyer, F-16 Fighting Falcon og Mercury Redstone raketten fra Project Mercury, som var en del av USAs første bemannede romprogram. En mulig fremtid representeres med bidrag fra NASA, General Electric, US Air Force og altså et av Cosmos 1s solseil.