OED må øremerke midler til energiomlegging

frontpageingressimage_e6859b6c1f5d7f6309a384d1eed6603e.jpeg Photo: Erik Martiniussen

Kraftkabel mellom Norge og England skrinlegges:
Årsaken til at kraftkabel-prosjektet skrinlegges er usikkerhet rundt prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet. Presset for å bygge gasskraft er nå økende. For å imøtekomme et stadig økende kraftbehov i Norge mener en rekke politiske partier, deriblant Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, at avgjørelsen åpner for utbygging av ny produksjonskapasitet for strøm, i første rekke gjennom bygging av gasskraftverk.

Ikke lønnsomt
Statsnetts planer om å legge en kraftkabel hadde en investeringskostnad på åtte milliarder kroner. Inntektene fra selve kabelen hadde ikke vært ikke store nok til å dekke denne kostnaden, slik at en økning av nettleien i sentralnettet på rundt 0,2 øre / kWh for strømbrukere og produsenter ville vært nødvendig. En rapport fra Statistisk Sentralbyrå som har sett på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av kabelen slår fast at den ville gått med stort underskudd og blitt en dårlig investering for Norge. Rapporten hevder videre at fremskynding av gasskraftverk vil være en god investering, særlig gjennom å gi lavere kraftpriser for samfunnet i veldig tørre år.

Kabel vakte bekymring
Bellona har tidligere omtalt Englandskabel-prosjektet og uttrykt bekymring for at dette kunne ha blitt en permanent importkanal for britisk strøm. Spesielt i forbindelse med at regjeringen ville frita all næringsvirksomhet for el-avgift vakte kabelen stor bekymring siden en slik ordning ville økt det norske totalforbruket av strøm betraktelig med omlag 3 TWh, eller i underkant av 3%. Resultatet kunne derfor blitt at staten subsidierte næringsvirksomhet med tilførsel av rimelig kraft. Nå har imidlertid regjeringen gått bort fra dette avgiftsfritaket, og har bestemt at næringsvirksomhet likevel skal betale full el-avgift på varme og lys.

Hvordan skal kraftbehovet dekkes
Avslaget reiser et stort politisk spørsmål om hvordan et stadig økende energibehov i Norge skal dekkes. En rekke politiske partier, deriblant Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, samt interesseorganisasjoner som Naturkraft og Gassforum Trøndelag, øker presset på regjeringen for å fremskynde byggingen av gasskraftverk. SV går imidlertid imot gassskraft planene og etterlyser satsning på ENØK, netteffektivisering og miljøvennlig energiomlegging.

Olje- og energiminister Einar Steensnæs har tidligere åpnet for at Hammerfest Energi og Statoil kan etablere et demo-kraftverk i forbindelse med Snøhvit-utbyggingen, og håper at man innen 2006 skal være kommet langt i teknologiutviklingen omkring CO2-håndtering. Det er da høyst realistisk at vi får vårt første fullskala gasskraftverk før 2010, mener Steensnæs. I følge Stavanger Aftenblad lovet Steensnæs i går under en konferanse i Haugesund at regjeringen er klar til å yte støtte til gasskraftverk med CO2-håndtering fra 2006. Det er viktig at disse løftene blir stående etter valget 2005 og at CO2-deponering fremdeles sees på som en nødvendig forutsetning. Dette forutsetter at den sittende regjeringen bevilger og øremerker de nødvendige midlene til forsknig og utredninger alt nå før stortingsvalget i 2005.