Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr – fast track eller sneglefil?
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
Nyheter
Publiseringsdato: 19. desember, 2003
Skrevet av: Marius Holm
Nyheter
Olje- og energiminister Einar Steensnæs presenterte i dag Stortingsmeldingen om forsyningssikkerheten for strøm. Meldingen beskriver Regjeringens tiltak for å gjøre oss mindre avhengige av vannkraft, slik at vi kan unngå framtidige strømkriser. Regjeringen satser på at ny fornybar energi og fjernvarme skal gjøre nordmenns energiregninger mindre og mer stabile i framtida.
Millioner til fjernvarme
På grunn av tradisjonelt lave priser på strøm, dekkes en stor del av oppvarmingsbehovet i Norge av elektrisitet. Potensialet for frigjøring av elektrisk energi til andre formål ved å benytte andre energibærere til oppvarming er derfor stort. Aktuelle energibærere er fjernvarme, biobrensel, eller fyringsolje. For å stimulere utbygging av infrastruktur for fjernvarme vil Regjeringen etablere en tilskuddsordning. Omfanget av ordningen er ikke bestemt, men Steensnæs antydet en størrelsesorden på flere hundre millioner som vil komme i forslaget til statsbudsjett for 2005. Målet er en tredobling fra 2 Twh/år til 6 Twh/år i løpet av en femårsperiode.
Heidi Juhler i Fjernvarmeforeingen er foreløpig godt fornøyd med Regjeringens satsning på vannbåren varme: Vi ser nå realisme i Stortingets målsetning om 4 TWh ny fjernvarme innen 2010, til tross for en periode med investeringstørke etter bortfallet av el-avgiften. Det er et viktig signal at myndighetene nå viser ansvar for varmeforsyningen i landet. Fjernvarmeforeningen har ved flere anledninger gitt innspill om behovet for en statlig ordning for utbygging av infrastruktur for vannbåren varme. Vi ser frem til en konkretisering og oppfølging av forslaget til Regjeringen, avslutter Heidi Juhler.
Også Bellona tror en tilskuddsordningen kan være et godt virkemiddel, men etterlyser forutsigbare og langsiktige rammevilkår for varme. Svakheten med tilskuddsordninger er at de Stortingsbehandles to ganger i året. Dette skaper usikkerhet, mener Bellona-leder Frederic Hauge. Tilskuddsordningen kan for eksempel suppleres med lovregulering av energisystemer for nye større bygg, foreslår Hauge.
Grønne sertifikater uten varme
Meldingen signaliserer at en ordning med pliktige grønne sertifikater for ny fornybar elektrisitetsproduksjon skal innføres fra 1. januar 2006. Regjeringen har valgt å utelate grønn varmeproduksjon fra sertifikatmarkedet. Bellona synes dette er beklagelig. Satsningen på fjernvarme er bra, men det mangler fullstendig virkemidler som sikrer at varmeproduksjonen er grønn, og ikke fossil. – Grønne sertifikater er den beste måten å stimulere ny fornybar energi, enten det gjelder strøm eller varme, sier Frederic Hauge.
Energisparing i skyggen
Stortingsmeldingen er konkret på utvikling av ny fornybar energi, men gir ingen signaler om nye virkemidler og rammevilkår for reduksjon av energiforbruket i sin helhet. – Regjeringen satser på toveiskommunikasjon som eneste nye tiltak for å begrense det stadig økende energiforbruket, noe som mildt sagt fortoner seg som svakt. Hovedfokus i meldingen er på å redusere strømprisene, noe som samtidig effektivt slår beina under energisparing. – Skal vi unngå å skyve problemene foran oss, må vi redusere det alminnelige energiforbruket samtidig som vi satser på ny fornybar energi, sier Frederic Hauge.
Skal vi lykkes med å redusere utslippene fra fôret til dyrene i norsk matproduksjon, må vi legge til rette for industribygging i stor skala og for at...
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Bellona leverte fredag 6. september sine innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om industri. Skal Norge nå klimamålene på en måte som...