Store inngrep, lite kraftutbytte
Dalane Energi sammen med Lyse Produksjon ønsker å gjøre omfattende inngrep i det ellers lite berørte Bjerkreimsvassdraget. I de foreliggende planene ligger det inne en rekke større og mindre inngrep over et stort område. Det skal bygges flere nye dammer, kraftverk, overføringstunneler og reguleringsmagasiner. Det er planlagt helt opp mot 26 meters reguleringhøyde i et av vannene. I tillegg kommer store mengder tunnelmasse som er planlagt dumpet i et flott våtmarksområde. I en rapport som Ambio Miljørådgivning AS har utført for de potensielle utbyggerne påpekes det at de foreliggende planene vil :

”medføre store negative konsekvenser for de gjenværende inngrepsfrie naturområder i Rogaland. Hele eller store deler av det siste villmarkspregede området i fylket sør for Lysefjorden vil forsvinne”.

Til tross for alt dette kommer ikke den totale kraftproduksjonen opp i mer enn ca. 0,3 TWh pr. år, noe som ikke er mer enn et par promille av den norske el-produksjonen i et normalår. Hvis ikke vassdraget vernes er det også overhengende fare for ytterligere utbygginger enn de planene som nå er offisielle.

Bred støtte for vern
Både NVEs egen styringsgruppe for utvelgelse av vassdrag til den nye verneplanen, Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen i Rogaland og Riksantikvaren mener det er svært tungtveiende faglige argumenter for å verne Bjerkreimsvassdraget mot utbygging. I tillegg mener en samlet norsk miljøbevegelse at dette vassdraget bør tas inn i den sannsynligvis aller siste verneplanen for vassdrag.

Smertegrensen er passert
Bellona mener at Bjerkreimsvassdraget er av stor regional og nasjonal verdi og store deler at dette utgjør utvilsomt en siste skanse for ekte villmark i Sør-Rogaland. I dag er kun 0,3% av Rogalands samlede areal definert som villmark (dvs. at området ligger mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep). Smertegrensen for større naturinngrep er for lengst passert. Det er ikke vanskelig å finne land som er i en langt mer desperat situasjon og som har vernet vesentlig større arealer verdifull natur.

Bjerkreimsutbygging fører ikke til nedleggelse av dansk kullkraft!
I rapporten som Ambio har laget for utbyggerne er det også et miljøregnskap for utslipp til luft. Der sammenlignes utslippene av CO₂, SO₂ og NO_x fra dansk kullkraft med vannkraft. Selvfølgelig kommer vannkraft godt ut i en slik sammenligning, men det er ingen grunn til å tro at nye kraftverk i Norge vil føre til lavere utslipp fra danske kraftverk. Urørt natur kan dessuten ikke regnes om i innsparte CO₂-utslipp fra danske kullkraftverk. Underskudd på ren fornybar energi kan løses på en rekke andre måter enn ved å ødelegge naturperler for all fremtid. Det er i høyeste grad mulig å realisere vesentlig større mengder ren energi med betydelig mindre inngrep.

Store verdier på spill
Bjerkreimsvassdraget har stor rekreasjonsverdi for tusener av rogalendinger og tilreisende i tillegg til en unik egenverdi i form av biologisk mangfold, kulturminner og et storslått landskap med frittrennende fosser og stryk. Dette er verdier som fremtidige generasjoner helt sikkert vil sette enda større pris på enn friheten til å slippe å skru av lyset i rom man ikke er i.

De store vannkraftutbyggingers tid er forbi
Disse prosjektene er kraftutbygginger som ikke hører hjemme i sårbar og verdifull natur! Hvis uttalelsene fra bl.a. Jens Stoltenberg om at de store vannkraftutbyggingers tid er forbi, skal tas på alvor er Bjerkreimsvassdraget et av de som bør stå aller høyest på listen når prioriteringene i den nye verneplanen skal gjøres. Det vil være svært synd om Bjerkreims kommunepolitikere og utbyggingsinteressene skulle vinne frem med prosjekter som vil frarøve oss verdier som har utviklet seg i dette landskapet helt siden siste istid. Det er ingen skam å snu!