Varme – virkemidler på kort og lang sikt

0e78bd6d694acfc73830a644e046adc4.jpeg

Bellonas Energiforum:

Energiforumet tok opp et bredt spekter av varmeløsninger og energipolitikk – alt fra el-avgiften til fremtidens regulering av nettselskaper var under lupen. Årets første møte ble innledet av Marius Holm, fungerende leder i Bellonas energiavdeling. Hans første budskap lød: ”Vårt formål er å løse verdens største miljøutfordring – klimaendringene”. For deretter å si at ”det går rett til helvete”! Men han presiserte at det finnes løsninger .

Holm sa videre at det viktigste miljøbevegelsen og næringslivet kan gjøre, er å finne ut hvilke rammebetingelser som må til for at de som driver miljøriktig virksomhet kan tjene penger.

Han gikk deretter over til å snakke om konsekvenser av klimaendringer og konkluderte med at vi trenger en målsetting som går mye lenger enn Kyoto-protokollen.

Bellonas mål, en ren energikjede, forutsetter bruk av rene energibærere som hydrogen, elektrisitet og varme. Han presiserte at dette er veien å gå, og åpnet han for en problemstilling til salen: Hvordan skal vi klare å utnytte spillvarme ressursene i Norge?

Marius Holm avsluttet sitt innlegg med en oppfordring til salen: -Kom til oss med deres miljøriktige løsninger så skal vi jobbe for dem mot vårt felles mål, nemlig at de blir satt ut i livet. Dette er hensikten med Energiforum!

Last ned hele Marius Holms presentasjon her (.pdf-format, 619 KB)

18bbff8be9677e8b79316477116fb2b1.jpeg

El-avgift til besvær
Atle Nørstebø, styreleder i Norsk fjernvarmeforening (EBL), tok opp temaet ”el-avgiften som virkemidddel på kort sikt.” Etter hans mening er et ikke underlig at vi velger elektrisitet som oppvarmingskilde – den bare er der, ingen bæring av ved, ingen fylling av tanker, det er bare å trykke på en knapp og vips! Men akkurat så enkelt er det også med fjernvarme..

I norske husholdninger kommer 69% av oppvarmingen fra elektrisitet, mens bare 3% kommer fra fjernvarme. Til sammenligning kommer hele 63% av svenske husholdningers oppvarming fra fjernvarme. Dersom vi med stø kurs fortsetter å satse på elektrisitet som oppvarmingskilde vil vi trenge 7-8 gasskraftverk som hver produserer 400 MW, altså på størrelse med Kårstø.

Støtte gir ikke noe incentiv til omlegging, sa Nørstebø, og trakk frem varmepumpen som et eksempel, idet han påpekte at mange kanskje vil slå av pumpen når strømprisen synker, fordi den egentlig bråker sånn…

Last ned hele Atle Nørstebøs presentasjon her (.pdf-format, 230 KB)

Nye muligheter med et helhetssyn!
Advokat Gunnar Martinsen deltok som representant for netteierne. Han refererte målsetningene – å sikre at strøm transporteres på samfunnsrasjonell måte, og at det tas hensyn til de alminnelige og private interesser som blir berørt. Dessuten satte han spørsmålstegn ved hvorvidt målsetningene er riktige, samt hvilke konsekvenser de har.

4a677350d83cbe4a1d7e0f2707db1645.jpeg

Advokat Martinsen redegjorde for noen av energiforskrifene fra departementet. For eksempel at inntektsreguleringen til nettselskapene, dvs nettselskapet sikres en minimumsinntekt, men heller ikke en urimelig høy inntekt. Målet er transport av strøm på mest mulig rasjonell måte. Slik lovverket er utformet, har ikke nettselskapet lov til å se sammenhenger mellom produksjon og omsetning. Retningslinjer fra NVE sier at man ikke kan få konsesjon hvis man ikke splitter mellom nett og produksjon/omsetning, blant annet av redsel for kryssoverføring av penger. Nettselskapene kan derimot gjerne drive annen virksomhet ved siden av, så lenge det ikke har noe å gjøre med andre energiformer eller -løsninger.

Martinsen skisserte en virkelighet hvor nettselskapene opererer isolert fra annen energivirksomhet i et område. Dette underbygget han ved å se på de økonomiske rammene for nettselskapenes inntektsregulering, hvor han illustrerte hvordan et nettselskap både vil tape penger, og potensielt motsette seg en satsning på alternative energiløsninger i konsesjonsområdet. Kravet om organisatorisk oppsplitting mellom nett og produksjon/omsetning bidrar ytterligere til isolasjon av nettselskapene.

Martinsen påpekte videre at nett er regulert annerledes i f.eks. EU. Innen EU de strategiske temaene som flaskehalsproblematikken og tredjepartsadgang som skilles ut.

Han sa videre at vi i Norge gjerne tror at vi ligger langt fremme på nett og kraft. Det er heller en sannhet med modifikasjoner, ifølge Martinsen – på enkelte områder ligger vi langt etter, mente han.

Men uansett reguleringsregime er det behov for langsiktighet. Målsetningen må være koordinert, slik at ikke gode tiltak på ”lavt” nivå slås bena under av nye tiltak ”fra oven”. I den forbindelse la Martinsen vekt på at de fleste reguleringer av nett og energi taes på et lavt byråkratisk nivå, og at dette følgelig svekker gjennomslagskraften og en helhetlig tenkning.

Mot slutten oppfordret Advokat Martinsen med et hjertesukk til mer bruk av muntlig kommunikasjon aktørene imellom. Han fremhevet telefonen som et utmerket alternativ til brev….

Last ned hele Gunnar Martinsens presentasjon her (.pdf-format, 242 KB)

Konstruktiv diskusjon
Heidi Juhler fra Norsk fjernvarmeforening (EBL) påpekte fragmenteringen innen energipolitikk og forvaltning. Foruten EU er det nærmere 10 ulike myndigheter som påvirker bransjen, hvorav ingen ser ut til å bry seg om helheten innen energipolitikken. Hun mente også at stortingsmeldingen om forsyningssikkerhet mangler vidsyn, og at når det gjelder nettregulering bør flere departementer kunne tenke helhetlig.

En siste kommentar fra salen utkrystalliserte seg som et tema for et nytt tema i Energiforum. – Nå har vi sett på problemene med å ikke se produksjon og overføring av alle energiformer og -bærere i en helhet, men hvor blir det av sluttbruker leddet i denne sammenhengen, spurte en deltaker.

Dette var et utspill som vekket interesse og som vil bli fulgt opp. Hvorfor kan ikke nettselskapet se på effektiviseringstiltak hos sluttbruker på lik linje med ny produksjon dersom forsyningen eller nettet trenger forsterkning…?

Tilrettelagt for web av Hanne Bakke