Solceller:

Bygningsintegrert kraftproduksjon fra solceller vil kunne generere en installert effekt på cirka 710.000 MW dersom det tilgjengelige arealet på tak- og bygningsfasader i USA utnyttes. Det hevder amerikanske The Energy Foundation i en ny rapport. Til sammenligning hadde den totale kraftproduksjonen i USA en installert effekt på 950.000 MW i 2004. Man regner at det er nødvendig med en total pris, det vil si kostnader knyttet til produksjon og installasjon, på omlag 2,50 dollar per installert Watt. Dette for at systemene skal være konkurransedyktige i forhold til tradisjonell energileveranse. Per 2005 ligger denne prisen på rundt 5,00 dollar for det amerikanske markedet.

–> Barrierer for økt bruk av solceller i bygningsmassen
Rapporten oppsummerer også hvilke barrierer som man må overkomme for å realisere markedspotensialet for solkraft. Ikke overraskende konkluderes det med at produksjons- og installasjonskostnadene må ytterligere ned. Disse kostnadene har sunket med cirka 15 prosent de siste 5 årene, og man regner med at denne utviklingen kommer til å forsette. The Energy Foundation anbefaler øremerkede midler til forskning og kommersialisering av solcelleteknologi for å få ned kostnadene. I tillegg nevnes manglende kompetanse hos myndigheter, installatører og sluttbrukere, samt lite utbygd infrastruktur for individuell måling av energiforbruk som noen av hinderne for å utvikle et stabilt marked for bygningsintegrert kraftproduksjon fra solceller.

Bygningsmassen som kraftprodusent krever nye virkemidler og tilrettelegging
Bellona mener at det må legges til rette for at bygningsmassen selv kan fungere som en kraftprodusent, ved installasjon av for eksempel geovarme, solfangere, solceller og varmepumper. Dette vil kunne ha stor effekt på utfordringene knyttet til forsyningssikkerhet, og dessuten øke produksjonen av desentralisert grønn kraft og varme.

Her i Norge kan et lite steg på veien være å bruke Tekniske Byggeforskrifter til å gi incentiver i forskriften til egenprodusert fornybar energiproduksjon. Høringsdokument for revisjon av energirammekravene i forskriften er varslet 1. mai. Bellona har tidligere spilt inn at energikravene må basere seg på beregnet mengde levert energi, isteden for netto energiforbruk slik forskriften tradisjonelt har vært innrettet. I tillegg mener Bellona at bygninger som har et svært lite behov for å kjøpe energi fra distribusjonsnettet bør kunne få status som såkalte lavenergibygg, og fristilles i forhold til valg av energiløsning i konsesjonsområdene for fjernvarmetilknytning. I praksis vil dette bety at det konstrueres en incentivordning for bygninger som dekker størst mulig av sitt eget energibehov.

I Tyskland opererer man med et system som gir sluttbrukere muligheten til å selge overskuddskraft fra solceller inn på distribusjonsnettet til en langt høyere pris enn gjeldende kraftpris. Dette gir langsiktige økonomiske incentiver og gjør det mulig å etablere et marked for solceller til bruk i bygningsmassen. Dette er en svært offensiv satsing som Bellona gjerne skulle sett vurdert i Norge, både for solceller og annen egenprodusent energiproduksjon hos sluttbruker.