Bellona UNG – Bølgekraft og tidevannsenergi

4e95dd5a2bc4e3a86d3aaf53f67ff7ca.jpeg

Bølgekraft
Den finnes mange måter å omdanne bølgeenergi til elektrisk energi. Blant de vanligste er systemene "svingende vannsøyle" og "kilerenne".

I et svingende vannsøylesystem, slår bølgene inn i en søyle med luft som har en åpning under havoverflaten. Inne i denne søylen er det et svingesystem som vekselvirker med bølgene slik at bølgene blir presset opp og ned i søylen. Når dette skjer, blir luften i søylen presset ut og gjennom en turbin. Denne turbinen begynner så å snurre rundt og produserer på denne måten elektrisk energi.

I et kilerennesystem blir bølgene som slår mot land presset opp og inn i en renne som fører vannet til et basseng over havoverflaten. Fordi dette bassenget ligger høyere en der vannet kom fra, renner vannet nedover igjen og igjennom en turbin som produserer strøm. Kilerennesystemet fungerer altså på mange måter som et vannkraftverk. Felles for begge systemene er at man omdanner energien i bølgene til elektrisk energi som vi kan benytte oss av til å for eksempel varme opp huset eller se på tv.

d76689fc388064c7130150c01269e1b2.jpeg Photo: <i>Illustrasjon:</i> Dia Vision AS / Torgeir Aune

Fordeler og ulemper
Ideen om å utnytte kraften i bølger er egentlig ganske gammel. Allerede i 1799 la en franskmann frem en ide om hvordan man kunne utnytte bølgene. Siden den gang har mange eksperimentert med ulike metoder for å utnytte energien i havet. Dette er fordi det ligger store muligheter i å bruke bølger og tidevann som energikilde. For eksempel gir bølger, i det de slår mot en meter kyststripe, en kraft på nesten 30 kilowatt. Ved å omdanne denne energien til elektrisitet gir det nok strøm til 500 lyspærer eller 30 panelovner. Fordelen med denne energien er at den både er miljøvennlig og fornybar. Bølger lages av solen og tidevannet av månen, og finnes derfor uendelig. Man kan altså ikke bruke opp bølger på samme måte som man kan med olje og gass. I tillegg forurenser ikke bølgekraft og tidevannsenergi i det den omdannes til elektrisk energi. Dette er i motsetning til for eksempel strøm laget av gasskraftverk eller bensin som begge slipper ut forurensende CO2-gasser.

I Norge
Med en lang kystlinje ligger det store muligheter for å utnytte bølgekraft og tidevannsenergi i Norge. Flere selskaper har allerede startet prosjekter langs kysten. I 2003 åpnet Hammerfest Strøm verdens første tidevannskraftverk i Hammerfest. Dette tidevannsverket leverer ved hjelp av en havmølle strøm til 15-20 hus i området. Etterhvert er målet å utvikle en hel havmøllepark i Hammerfest, slik at man kan lage nok strøm til å forsyne en hel by.

Skipsreder Fred. Olsen er en av dem som har satset på bølgekraft. Målet hans er å bygge bølgeplattformer som skal plasseres ute til havs. Hver plattform skal kunne levere strøm til rundt 600 familier. Allerede i dag er det bygget en miniplattform for å prøve ut denne nye teknologien, og i løpet av 2005 skal den første ordentlige plattformen bygges utenfor Karmøy. Plattformen utnytter bølgene ved at plastballer inne i plattformen beveger seg opp og ned ved hjelp av bølgene. Denne energien omdanner man til elektrisitet på plattformen og føres til land i ledninger.

En viktig energikilde i fremtiden
Fordi bølgekraft og tidevannsenergi er en fornybar og miljøvennlig energikilde er det mange som ønsker å bruke denne ressurssen. I fremtiden mener man at bølgekraft og tidevannsenergi vil være et godt alternativ til vannkraft eller forurensende gasskraftverk. Dette betyr at du kanskje om noen år får strømmen til PCen eller komfyren fra bølgene på havet. Likevel er det et stykke frem til dette kan skje. Nettopp fordi det er så sterke krefter i havet, må utstyret man bruker være veldig sterkt og holdbart. Det skal tåle både saltvann, sterke bølger og strøm. Derfor trenger man tid til å utvikle og teste alt nytt utstyr før man kan ta det i bruk. I Norge er det også en spesiell utfordring fordi vi ikke har så store bølger. Likevel er man heldige fordi bølgene er større om vinteren enn om sommeren. Dette gjør at man kan produsere mer strøm om vinteren, da behovet er størst.

Finn ut mer

Finn ut mer om hva slags utdannelse man trenger for å kunne gjøre nye teknologiske oppfinnelser. Havmøllen som brukes i tidevannskraftverket i Hammerfest er et eksempel på en slik ny oppfinnelse.

Finn ut mer om bølgekraft andre steder i verden. Finnes det noen steder der bølgekraftverk allerede er i drift og leverer strøm til befolkningen?

 

Les mer om bølgekraft og tidevannsenergi ved å trykke på de eksterne lenkene til høyre på siden.

 

 

Dette faktaarket er skrevet og tilrettelagt for Bellona Web med støtte fra Norges Forskningsråds Formidlingsprogram.