De tidligste patentene på solfangere er fra slutten av 1800-tallet. Men det var i Midtøsten på 1950-tallet man for alvor tok i bruk solfangere. Da verden i 1973 opplevde en stor oljekrise, fikk man et oppsving i bruken av solfangere – og den første installasjonsboomen kom i løpet av 80-årene.

Hvordan virker de?
I solfangeren, som plasseres på taket eller på fasaden av bygningen, sirkulerer det rent vann. Når solstrålene treffer solfangeren varmes vannet opp, og et styringssystem sørger for at vannet sirkulerer så lenge sollyset er sterkt nok til å øke vanntemperaturen. Solfangerne utnytter energien i solstrålene, og er ikke temperaturavhengige. Det betyr at de også produserer varme om vinteren, bare det er sol. Siden sola ofte skinner på solfangeren i perioder hvor det er lite behov for oppvarming, ledes det varme vannet ned i en isolert tank – et varmelager – slik at energien er tilgjengelig i perioder uten sol. Fra tanken fordeles varmen etter behov ut i bygget gjennom et vannbårent gulvvarmeanlegg og/eller til varmtvannssystemet.

Hvordan ser de ut?
Solfangeren er et bygningselement som erstatter annen tak- eller fasadekledning. Den har en blank overflate med refleksjon omtrent som et vindu. Dette gjør at den ”speiler” himmelen, og derfor skifter farge i takt med den.

Photo: Foto: Solarnor

Hvorfor solfangere?
Solvarme er den mest miljøvennlige energiformen vi kjenner, og den kan produseres der den brukes. Med solfangere integrert i bygningens tak eller fasade, produserer du selv en stor del av den energien du bruker aller mest av; såkalt lavtemperatur varme. Solvarme kan gi lydløs og forurensningsfri varme året rundt. Dagens teknologi er effektiv og pålitelig, og systemene er økonomisk lønnsomme. Solfangere kan også kombineres med de fleste andre oppvarmingsformer som olje, naturgass og elektrisitet. Ved å bruke solfangere sparer man miljøet for utslipp av CO₂, og bidrar til en renere fremtid. Dessuten er det ingen prisstigning på solvarme!

I Norge
Kaldt klima, lang fyringssesong, store boliger og forventninger om en høy innetemperatur gjør at vi har et stort privat energiforbruk her i landet. Hvis vi dekker deler av dette forbruket med solenergi vil miljøgevinsten være stor.

I Norge installeres det nesten utelukkende såkalte kombisystemer, det vil si solvarmeanlegg som brukes både til oppvarming av rom og varmtvann. Et hus på 150 kvm bruker omtrent 15.000 kWh i året for å holde en behagelig innetemperatur. Gjennomsnittsfamilien (to voksne og to barn) bruker ca. 5.000 kWh pr år til oppvarming av varmtvann. Totalt varmebehov er altså ca. 20.000 kWh. Et solfangerareal på rundt 20 kvadratmeter vil dekke omtrent 35 prosent av dette, fordelt på ca. 60 prosent av varmtvannet og ca 25 prosent av romvarmen.

Og så… miljøbiten
Vår måte å utvinne og bruke energi på vil forandre seg i tiden fremover. Verdens olje- og gassressurser er begrenset, og blir stadig dyrere å utvinne. I tillegg opplever vi klimaendringer som følge av utslipp av karbondioksid, CO₂, fra forbrenning av fossile energiformer som olje og bensin. Bellona mener derfor det er både økonomisk og miljømessig fornuftig å bruke mer energi fra rene, fornybare kilder. Økt bruk og bedret utnyttelse av energi som allerede er tilstede i elementene rundt oss (vind, bølger, sol) vil bidra til en bedre utvikling for kloden vår.

Solenergi blir ofte omtalt som en alternativ energiform, noe som i grunn er ganske misvisende. Sola har til alle tider vært den primære energikilden som menneskene på forskjellige måter har forsøkt å utnytte. Energien fra sola er gratis og evigvarende, og den kan brukes uten at det blir avgitt forbrenningsgasser eller andre restprodukter til omgivelsene. Hvert år stråler sola ti ganger mer energi til ned jordens overflate enn det finnes i de kjente reservene av kull, olje og uran. Sola er en konstant energikilde, og det er opp til oss å utnytte den.

Finn ut mer

Hvilke yrkesgrupper tror du jobber med solfangere?

Hvordan ville du plassert solfangere på ditt drømmehus?

Finnes det bedrifter som lager solfangere i Norge?

Dette faktaarket er skrevet og tilrettelagt for Bellona Web med støtte fra Norges Forskningsråds Formidlingsprogram.