Enoksen slo denne uken fast at det ikke blir noe av et svensk-norsk sertifikatmarked. Begrunnelsen var at de svenske forventningene på det norske ambisjonsnivået var så store at norske forbrukere ville ha måttet bidra med dobbelt så mye som de svenske forbrukerne. Ifølge Enoksen krevde svenskene at Norge skulle ha et like stort ambisjonsnivå som svenskenes 17 TWh innen 2016, med fradrag for de TWh som svenskene allerede har fått på plass siden 2003.

Dyrere for svenskene
Regnestykket fra Arne Jakobsen i firmaet Greenstream Networks, som er spesialister på rådgiving og megling av grønne sertifikater i Nord Europa, viser imidlertid at et felles sertifikatmarked ville medført en større kostnad for svenske forbrukere enn for norske.

– Regnestykket er ganske enkelt, basert på tall fra offisielle statistikker, den svenske Lagrådsremiss og informasjon fra Enoksen, sier Jakobsen. (Se tabell)

Photo: Berit K Andersen

– Basert på svenske krav viser disse tallene at det vil bli en større belastning relativt sett på den svenske forbrukeren. Hvordan er det da mulig for Enoksen å konkludere med at dette vil gi en dobbelt så stor belastning på norske forbrukere?, sier han.

I tillegg vil dette kostnadsvnivået, i følge Jakobsen, først bli en realitet i 2016. I årene før vil kostnaden på svenske forbrukere være enda større. – Dette skyldes at kvoteplikten i Sverige allerede er på godt over 10% årlig, mens man i Norge må bygge dette gradvis opp, forklarer han.

Bellona er svært kritisk til Enoksens håndtering av sertifikat-saken.

– Beregningene viser at Enoksens begrunnelse for å bryte forhandlingene med Sverige er direkte feilaktige, sier Marius Holm, rådgiver i Bellona. – Man må spørre seg om dette er bevisst desinformasjon, eller om Enoksen ikke har tatt seg bryderiet med å sette seg ordentlig inn i saken, sier han.

Kraftproduksjonen vil ikke havne i Sverige
Jakobsen reagerer også sterkt på Enoksens uttalelser til nettstedet Europower.com, om at ”Det høye ambisjonsnivået, kombinert med tempoet i utbyggingen og særnorske utfordringer på nettsiden gjør samtidig at mye av den nye kraftproduksjonen ifølge Olje- og energidepartementets beregninger ville havne i Sverige.” I artikkelen påpeker Enoksen videre at betydelige nettproblemer gjør at Norge ikke vil kunne bygge ut så mye vindkraft som man ser for seg innen de tidsfrister Sverige opererer med. Han konkluderer derfor med at investeringene i større grad vil havne i Sverige.

– Hva bygger statsråden sine utsagn om situasjonen i Sverige på? I følge våre opplysninger vil utbyggingstempoet for fornybare energi i Sverige, som er primært offshore vindkraft og noe biobasert kraftvarme, snarere være langsommere enn det tilsvarende norske, sier Jakobsen. – Det kan i denne sammenheng opplyses at enkelte vindkraftprosjekt i Sverige har krevd en behandlingstid på opp til åtte år innen konsesjon er mottatt fra myndighetene, sier han.

Jakobsen mener videre Enoksens uttalelse til samme nettsted at ”For norske forbrukere er det kanskje det samme om kraftproduksjonen havner i Norge eller Sverige, men i regjeringen ønsker vi å satse på fornybar energi i Norge” vitner om en mangel på respekt for å redusere kostnader for forbruker. – For forbrukerne i Norge og Sverige er det faktisk viktig å holde nede kostnadene, noe et felles sertifikatmarked vil bidra til, sier Jakobsen. – I den grad vi her også snakker om miljøeffekter vil disse være minst like positive, også for Norge, om den fornybare energiproduksjonen kommer i nabolandet. Dersom regjeringen virkelig er så opptatt av miljøeffektene i Norge vil det jo være riktig å styre mest mulig av de nye vindparkene til Sverige, sier han.

– Uttalelsen viser at Statsråden ikke forstår hvordan et felles sertifikatmarked skal fungere, ei heller hvordan det nordiske kraftmarkedet fungerer, sier fortsetter han. – Også i dagens nordiske kraftmarked vil ”den neste” produserte MWh komme der det er mest lønnsomt, uansett land, avslutter Arne Jakobsen.