Det er derfor med stor bekymring og beklagelse at Bellona har mottatt melding om at vår B7-samarbeidspartner Statkraft fredag 5. mai i år registrerte det niende tilfellet av vindmølledrept havørn på Smøla siden august i fjor. Selv om vi snakker om en estimert bestand på 65-85 hekkende par og en stor ungfuglbestand på Smøla, er dette et høyt tall på så kort tid. Før dette var det ikke rapportert om et eneste slikt tilfelle. Situasjonen er derfor overraskende, spesielt siden de siste fem havørnene er registrert drept bare den siste måneden.

I et møte Bellona hadde med Statkraft onsdag 10. mai fikk vi presentert flere hypoteser, som selskapets fagfolk nå jobber etter sammen med eksperter fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Forskerne har så langt ikke funnet årsaken til denne overraskende utviklingen, men siden ulykkestilfellene ser ut til å danne et visst mønster i den ene delen av vindparken har de godt håp om å finne en løsning. Etter hva vi erfarer vil det blant annet bli utplassert både radarsystemer og webkamera for å kartlegge i detalj hvor og hvordan ørnene beveger seg i forhold til møllene. I tillegg er det nedsatt en ekspertgruppe med representanter fra Universitetet i Bristol, NINA og SINTEF for å utvikle konkrete tiltak som skal avvise ørn fra møllene.

Statkraft ønsker å utdype sine teorier og presentere detaljerte planer for overvåkning og avbøtende tiltak på en pressebriefing mandag 15. mai. Bellona Web vil komme tilbake med mer om denne saken straks det foreligger mer informasjon fra Statkraft.

Stor og robust bestand i Norge
På tross av den siste tids tragiske hendelser er det imidlertid viktig å huske at den norske havørnbestanden samlet er på over 2.000 hekkende par og fortsatt i vekst over det meste av landet. Norge har således Europas desidert største og mest levedyktige havørnbestand. En del havørn er også eksportert til Skottland for utsetting. Bestanden er ikke truet regionalt i Møre og Romsdal fylke. Det er således ikke grunn til å bekymre seg for arten som sådan på kort sikt. Likevel må det faktum at Norge har et internasjonalt ansvar for denne arten, på lik linje med for eksempel atlantisk laks og villrein, gjøre at vi tar ekstra hensyn der det er mulig. Det som nå har skjedd må derfor tas på alvor og det må utvikles løsninger slik at tilsvarende tragedier unngås i fremtiden både på Smøla og andre steder i verden.

Overvåkingen av vindparker må styrkes
Selv om Bellona er sterkt bekymret for hva denne utviklingen vil føre til, mener vi at det likevel er god grunn til å holde hodet kaldt før drastiske tiltak iverksettes. Når først møllene er der, er det viktig at den dramatiske situasjonen nå brukes mest mulig konstruktivt for å lære mer om hvorfor så mange ørn plutselig blir drept og hvilke avbøtende tiltak som vil kunne hjelpe. Å stenge ned hele eller deler av vindmølleparken umiddelbart vil virke mot sin hensikt. Fageksperter ved NINA tilrår heller ikke nedstengning. Bellona er forberedt på at flere ørn kan bli drept eller skadet på Smøla før en løsning finnes. Skulle derimot antallet mølledrepte ørn fortsette å stige i samme tempo også de nærmeste månedene, kan vi komme til å kreve delvis eller full nedstengning av vindparken inntil Statkraft kan sannsynliggjøre at en løsning er funnet.

Bellona har inntrykk av at Statkraft tar situasjonen svært alvorlig og håper at selskapet lykkes i de overvåknings- og forskningsprosjekter som nå er iverksatt for å komme til bunns i denne saken. Resultatet av krisen på Smøla vil kunne bli svært avgjørende for den videre utbyggingen av vindkraft i Norge. Både Bellona og Statkraft mener at Smøla må sikres en levedyktig havørnbestand.

Må ta større ansvar for vår nasjonale naturarv
Bellona krever at kartleggingen og overvåkningen av fuglelivet i og i nærheten av alle vindparker økes kraftig med umiddelbar virkning. Det samme må gjelde i de områder der slike er planlagt. Det er åpenbart at konsesjonsmyndighetene har et stort ansvar for å stille strengere krav til konsekvensutredninger og oppfølging i ettertid. Siden det også er i nasjonens interesse at utbyggingen av ny fornybar energi i Norge ikke skjer på bekostning av det biologiske mangfold bør Regjeringen sørge for at det blir bevilget tilstrekkelig med forskningsmidler til prosjekter som søker å forebygge og løse konflikter mellom store naturinngrep og viktige verneverdier.