Nyheter

Vil fotfølge Haga

Ane T. Brunvoll er fagansvarlig for fornybar energi og energieffektivisering i Miljøstiftelsen Bellona.
(Foto: Anne Karin Sæther/Bellona)

Publiseringsdato: 28. september, 2007

Skrevet av: Anne Karin Sæther

Bellonas Ane T. Brunvoll vil følge nøye med på hvordan Åslaug Haga skal jobbe for å få mer fornybar energi som olje- og energiminister. Spesielt store er forventningene til hvordan Haga vil markere seg i arbeidet med klimameldingen.

– Hun må følge opp det høye ambisjonsnivået og starte det konkrete arbeidet med én gang, sier Ane T. Brunvoll, som er fagansvarlig for fornybar energi og energieffektivitet i Bellona.

– Tenk om Haga hadde rukket å påvirke statsbudsjettet i riktig retning i forhold til fornybar energi? Det er vel lite sannsynlig, men det hadde vært fantastisk. En reell satsing på fornybar må i alle fall komme på plass når klimameldingen nå skal behandles, sier Brunvoll.

Stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk ble lagt fram av regjeringen i juni, og skal behandles i Stortinget i høst.

”Verdensledende”

Da Haga tiltrådte om olje- og energiminister lovet hun en ”sterkere og mer effektiv satsing på fornybar energi”. På regjeringens eget nettsted uttrykkes ambisjonene slik: ”Norge skal være verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi.” I dag er Norge en sinke – og lysår unna ambisjonene.

De norske støtteordningene for fornybar energi er blant de aller laveste i hele Europa. Mens Norge skal støtte vindkraft med åtte øre per kWh, er den svenske støtten nesten tre ganger så stor, og den britiske regjeringen gir en støtte på 57 øre – det vil si hele sju ganger mer. Det viser en rapport fra Point Carbon, som kartla europeiske støtteordninger i perioden 2003-2006.

Også andre land det er naturlig å sammenligne seg med, som Danmark og Tyskland, har støtteordninger som gjør de norske pinlige.

Flaut

– Jeg er ordentlig flau over støtteordningene til fornybar energi i Norge når jeg snakker med utlendinger, sier Bellonas Brunvoll.

For såkalt umodne teknologier, som for eksempel bølgekraft og tidevannskraft, er den norske støtteordningen ti øre fra 1. januar av, mens den er på flere kroner i andre europeiske land. Flere norske prosjekter flyttes utenlands.

– At regjeringen da mener at vi skal være ”verdensledende” på utvikling av miljøvennlig energi blir jo bare en vits, sier Brunvoll.

Stoppet opp

En rekke vindkraftutbygginger var planlagt før de rødgrønne inntok regjeringskontorene, og utviklingen var på kraftig vei oppover. Så skjedde det noe.

– Utviklingen stoppet helt opp! Etter at planene om grønne sertifikater gikk i vasken i februar 2006 er det bare ett eneste vindkraftprosjekt som har fått beskjed om at det vil få støtte. Alle andre planlagte prosjekter blir skrinlagt eller står på vent. De søker ikke om støtte når støtten er så lav, forteller Brunvoll.

Forutsigbart

Statsforetaket for mer miljøvennlig energi, Enova, vil snart få doblet sitt fond for fornybar energi fra 10 til 20 milliarder kroner, men det gir ingen utslag for vindkraftutbyggingen så lenge ikke også støttesatsene øker. Ifølge en undersøkelse Energibedriftenes landsforening har gjennomført vil kun fem prosent av de planlagte vindkraftprosjektene på land realiseres med de støtteordninger regjeringen tilbyr.

– De som planlegger prosjekter trenger å vite at de kan forholde seg til forutsigbare, langsiktige og gode støtteordninger. Slik situasjonen er nå skjønner jeg at det er vanskelig for næringslivet å satse på fornybar energi, sier Brunvoll og legger til:

– Vi er glad for at vi har fått Haga som energiminister nå og har store forventninger til at hun klarer å løfte støttenivået. Kanskje Norge etter hvert faktisk kan bli verdensledende?