Vindstille hos regjeringen

ingressimage_Ane_T_Brunvoll_AKS_4.JPG Photo: (Foto: Anne Karin Sæther/Bellona)

I få land har naturen lagt det så godt til rette for vindkraft som i Norge. Stortingets krav om at det skal være bygget ut tre terrawatt-timer (TWh) vindkraft innen utgangen av 2010 er derfor ikke spesielt ambisiøst. Likevel sliter regjeringen.

I dag får vi i underkant av én TWh årlig fra vindkraft. Det tilsvarer ca 0.5 prosent av elektrisitetsproduksjonen fra norsk vannkraft. Det er vel knapt noen som tror på regjeringen når den fortsatt påstår at den skal ha sørget for to TWh til med vindkraft innen tre år. For én ting er alle de praktiske problemene med lang behandlingstid for konsesjonssøknader hos NVE og et sterkt presset leverandørmarked. Noe annet er den skrikende mangelen på en god virkemiddelpolitikk.

Bellona har vært veldig positiv til en ordning med grønne sertifikater for å fremme produksjonen av fornybar energi. Da forhandlingene med Sverige brøt sammen i 2006, og Stoltenberg-regjeringen skrinla hele prosjektet, hadde ordningen vært under planlegging i mange år. Regjeringen skyldte på at regningen ville bli for stor for norske forbrukere, mens det i realiteten like gjerne kan ha vært regjeringen som irriterte svenskene ved ikke å satse nok. Sikkert er det i alle fall at usikkerheten i markedet vokste, og flere investorer la spennede prosjekter på hylla.

Til tross for at det ble lovet en alternativ ordning som skulle være minst like god, har ikke regjeringen klart å skape fristende rammevilkår eller noen form for forutsigbarhet i støtteordningene for fornybar energi. Tvert i mot. Etter å ha jobbet for en ny form for produksjonsstøtte, feed in-ordningen, og hatt denne ordningen ute på høring, snudde plutselig regjeringen i tolvte time og tok opp forhandlingene om grønne sertifikat igjen.

Bellona håper nå at regjeringen endelig skal komme i mål, men vi er bekymret for framdriften i forhandlingene. Vi er redd for at det både kommer utsettelser, og at det ikke vil bli bygget ut ny fornybar energi i forhandlingsperioden. Alt tilsier at Sverige ikke ønsker å fullføre forhandlingene med Norge før det nye fornybardirektivet som Europakommisjonen har foreslått vedtas. Svenskene vil vite hvilke krav de må møte, og de får neppe svar fra EU før høsten 2009. Statssekretæren i Olje- og energidepartementet har signalisert at sertifikatordningen vil være på plass i 2010.

Mens vi venter på grønne sertifikater har vi en overgangsordning, en investeringsstøtte som tilsvarer rundt fire øre per kilowatt-time (kWh) produsert elektrisitet. Til sammenligning støttes fornybar energi i Sverige med rundt 20 svenske øre per kWh, mens danskene støtter sin vindkraft med 25 danske øre per kWh. Det er åpenbart at vi trenger en langt bedre venteordning.

På verdensbasis økte installert vindkraft med 27 prosent på verdensbasis i fjor, ifølge GWEC. I Norge stod det praktisk talt vindstille. Hvis regjeringen skal blåse liv i utbyggingen av vindkraft her i landet, må støtteordningen i det minste opp på nivå med den svenske.

I Sverige betaler en forbruker i gjennomsnitt 3,4 svenske øre per kWh for å finansiere grønne sertifikater. I Norge vil en tilsvarende satsing bety 2,9 norske øre per kWh, og det krever årlig to milliarder kroner ekstra til fornybar elektrisitetsproduksjon.

Bellona krever derfor at regjeringen bidrar med to milliarder kroner ekstra hvert år fram til de grønne sertifikatene kommer på plass. Hvis regjeringen tar den utfordringen vil det bli fart på både vindkraft og andre typer fornybar kraft i Norge. Hvis regjeringen slår seg til ro med dagens elendige støttenivå, vil det ikke engang blåse en flau bris gjennom regjeringskvartalet.

Denne kronikken ble også publisert i energimagasinet Europower 7/3/08.

Ane T. Brunvoll

ane@bellona.no