Rekkehusene er skjult fra veien med oransje gjerder. De både skjermer beboerne fra støy fra den nærliggende Merzhauserstrasse og fanger opp solenergi. Hele hustaket er solcellepanel. Byggene er bedre isolert både i tak, vegger og vinduer enn vanlige hus, og har et ventilasjonssystem med varmegjenvinning i hele huset. Solcellepanelene gjør at i tillegg til å bruke strømmen smartere, så går de også i overskudd med energi på solskinnsdager.

Plusshusene i Freiburg kan ligne husene framtidsbyen vår må bestå av, for at vi skal klare klimautfordringene

Kraftkrise

I 2003 ble det første gang varslet om kraftkrise i Norge, med høye priser om rasjonering av strømbruk. Energieffektivisering av hus ble presentert som måter å løse krisa på. Nå står vi foran enda større utfordringer. Klimaendringene skjer raskere enn tidligere antatt. Mange mennesker merker dem allerede på kroppen og er blitt klimaflyktninger. Ifølge Flyktningehjelpen drives flere og flere mennesker på flukt på grunn av klimaendringer.

For å unngå at jorda varmes opp med enn to grader, må vi ifølge FNs klimapanel redusere CO2-utslippene våre med 50-85 prosent innen 2050. Å spare på den strømmen vi bruker, er da et fornuftig og nødvendig skritt i denne retningen.

Plusshus i Norge?

Måten hus bygges på i Norge åpner ikke for at folk tenker livsløp. Når utbygger skal tjene mest mulig penger på salg av hus eller leilighet, lønner det seg ikke med dyre investeringer i strømsparende- og effektiviserende tiltak. Strømregningene er det jo ikke utbygger som skal betale for resten av livet. Derfor trenger vi et regelverk som sørger for at hus bygges miljøvennlig – også for neste generasjon.

Danmark krever – Norge evaluerer

40 prosent av all energien vi bruker i Norge går i bygningsmassen. Samtidig er det altså mulig å bygge plusshus, vanlige hus som produserer mer energi enn de bruker. Det står ikke på teknologien, men på rammevilkår for å få utløst mer av sparepotensialet.

Danmarks politiske allianse har besluttet å skjerpe energikravene til nybygg med 25 prosent hvert femte år. Slik blir energikravene strammet inn med 75 prosent i 2020. I Norge sier klimaforliket at kravene til nybygg skal evalueres hvert femte år. Det er ingen grunn til at Norge bare skal evaluere, mens danskene må forholde seg til konkrete krav. Norge må våkne opp av vannkraftdvalen sin.

EU-kommisæren Piebalgs ønsker å gjøre 2008 til energieffektiviseringsåret i EU. Hva om Norge hadde tilsvarende ambisjoner?

Glemte muligheter

De store mulighetene til å redusere klimagassutslipp ved redusert energibruk blir ofte glemt. Dette må vi gjøre noe med. Det aller første regjeringen burde gjøre er å lage en nasjonal målsetning for hvor mye energi som skal spares. EU sier 20 prosent innen 2020, og Norge burde ikke være dårligere.

Men det aller viktigste med tanke på strategier for å redusere klimagassutslipp, er å følge opp målsetningen med tiltak som gjør at man kommer i mål med ambisjonene. 25 prosent skjerpelse av Teknisk byggforskrift hvert femte år kan være ett av disse tiltakene, et rettighetsbasert støttesystem for de som løfter energimerket på bygg ett nivå når den kommer, en annet, og et nok en mulighet er å gi riktigere avskrivingssatser for tekniske installasjoner. Lista med muligheter er lang.

Plusshusene i Freiburg viser at tiltakene og teknologien finnes. Det eneste som mangler er politisk mot.

Ane T. Brunvoll, Bellona

Denne kommentaren ble også publisert i Ny Tid 16. mai 2008.

(Bildet er hentet med tillatelse fra:PEGE.org)