Verden må redusere sine CO₂-utslipp med 50-85 prosent innen 2050 for at vi skal klare to-gradersmålet. Dette målet betyr at den gjennomsnittlige temperaturen på jorden ikke skal øke med mer enn to grader. Målsetningen er satt på dette nivået fordi man tror at en høyere økningen enn dette vil kunne føre til irreversible prosesser. Tining av permafrosten i Sibir er en slik prosess. Tiningen vil føre til utslipp av store mengder metan som er en klimagass mer en tyve ganger så aggressiv som CO₂, og dette vil akselerere temperaturøkningen. Vi må uansett huske at selv en økning av gjennomsnittstemperaturen på to grader vil bli dramatisk mange steder på jorden. Vi har derfor ikke noe annet valg enn å klare dette målet, men hva skal til?

Ettersom store deler av den fattige verden fortsatt ikke har begynt å bruke elektrisitet og annen energi, vil dagens fattige rimelig nok bidra til at utslippene av klimagasser vil øke. Dette betyr at de rike landene må redusere sine utslippe ekstra mye, sannsynligvis med mer enn 90 prosent. Mange sektorer som i dag har betydelige utslipp må dermed ned i null utslipp. Noen sektorer må også gå over til å bli nettoleverandører av energi. Bygg- og eiendomsbransjen er i stor grad en slik sektor. Bygningsmassen, som i dag bruker rundt 40 prosent av energien i Norge, må i 2050 ha gått over til å være en leverandør av energi!

Dette kan høres utopisk ut, men det er det ikke. I Tyskland finnes det allerede mange hus som gir fra seg energi. Disse byggene kalles plussenergihus. I Fyllingsdalen utenfor Bergen bygges det nå 52 lavenergihus og 28 passivenergihus. Dette er bygg som bruker fra halvparten til mindre enn en fjerdedel av energiforbruket til vanlige bygg. Slike bygg bygges også andre steder i landet. Byggene er ganske enkelt bedre isolert både i tak, vegger og vinduer, og har et ventilasjonsystem med varmegjenvinning i hele huset. Passivhusene har også solfangere til oppvarming av vann og tappevann. Så ”teknologien” finnes, men hvordan skal vi få redusert energibruken i alle eksisterende bygg, og hvorfor er det ikke allerede påbudt å bygge klimavennlig når man vet at byggene ofte står i hundre år? Noen av oss har allerede stilt disse spørsmålene til politikerne, men vi må bli flere som krever det. Da vil vi allerede nå begynne å bygge slik framtidsbyen krever.

Og hva kreves av oss i en framtidsby? Vi må bygge den med miljøkravene som premiss. Hvis vi gjør det, vil vi tilpasse transportløsningene til byen og miljøkravene, og ikke omvendt slik vi gjør i dag. Framtidsbyen vil ha en rik vegetasjon og være en levende by hvor det er lett å bevege seg til fots og på sykkel. Det vil være en by med ren luft og lavt støynivå. Energi og næringsstoffer fra kloakk og avfall vil bli fult utnyttet. Bygningene vil være nettoleverandører av energi, og sørge for at vi kan lade opp batteriene til bilene våre. Bilene vil kjøre på en blanding av elektrisitet og bio eller hydrogen, men de fleste vil reise kollektiv fordi det er raskest og enklest. Vi vil også være langt mer opptatt av kvaliteten i drift og vedlikehold av bygg og infrastruktur. Alt er mer komplekst og teknisk krevende og godt vedlikehold gir betydelig lavere energibruk. Framtidsbyens har bygg som leverer fra seg energi, og da vil kanskje alle husene ha solceller integrert i yttervegger og tak, og små vindmøller på taket!