Jens Stoltenbergs ni bio-bløffer

ingressimage_140909-Stoltenberg-valgseier_DNA.jpg Photo: (Foto: Arbeiderpartiet)

Jens Stoltenberg ønsker å pålegge biodiesel en avgift, har møtt sterk motbør fra en samlet politisk opposisjon, fra regjeringspartiene selv, fra industrien og miljøbevegelsen.

– Han har viste en skremmende unøyaktighet i forhold til fakta, og framgangsmåten hans har vært brutal. Dessuten viser han en manglende forståelse for behovet for stabile rammevilkår for bransjen, sier Bellona-leder Frederic Hauge til Dagbladet.

Bellona viser her Stoltenberg ni bio-bløffer.

Jens’ 1. bløff:

Kombinasjonen av avgift for alt biodrivstoff, omsetningspåbud og nye miljøkrav vil fremme nye typer biodiesel som ikke er basert på matvarer.

Bellonas kommentar:
Helt feil, Jens sin politikk sikrer kun tradisjonelt biodrivstoff, ikke nye typer. Avgiften er kroken på døra for å bruke trevirke, avfall, alger og lignende på tanken. Omsetningspåbudet hjelper bare fram rapsolje, og ikke nye innovative produkter. Årsaken til det er at det nå overlates til Esso og Shell å kjøpe inn biodiesel for å blande inn i vanlig diesel, og de tør ikke prøve ut for eksempel avfallsbasert diesel, fordi dieselen skal kunne brukes av absolutt alle dieselbiler i landet.

Jens’ 2. bløff:

Nye miljøkrav vil gjøre norsk biodiesel mer miljøvennlig, og sikre at det ikke kommer mat på tanken.

Bellonas kommentar:
Det er bra det kommer miljøkrav, men den biodieselen som omsettes i Norge, både importert og norskprodusert, tilfredsstiller disse kravene allerede, med en gjennomsnittlig utslippsreduksjon på 65 %. Mye av dette kommer fra landbruksråvarer, som produseres bærekraftig i henhold til kriteriene.

Jens’ 3. bløff:

Miljøkravene blir et konkurransefortrinn for norske biodieselprodusenter, hvis de driver miljøvennlig, mens avgiften på sin side rammer alle biodieselprodusenter likt, norske og utenlandske.

Bellonas kommentar:
Norske biodieselprodusenter konkurrerer først og fremst med fossil diesel, som ikke stilles overfor bærekraftskrav i det hele tatt. Det hjelper ikke om man er konkurransedyktige mot tyskere, når hovedkonkurrenten er norskprodusert fossil diesel.

Jens’ 4. bløff:

Avgiftsfritak kan koste opptil 16 milliarder kroner, og føre til kutt i eldreomsorg og skole.

Bellonas kommentar:
Avgiftsfritak for B100, altså ren biodiesel, ville kostet i størrelseorden 50-100 millioner neste år.

Jens’ 5. bløff:

Avgiftsfritaket førte til mer biltrafikk, og det setter avgiften nå en stopper for.

Bellonas kommentar:
Helt feil, biodiesel er så mye dyrere å produsere enn fossil diesel, at biodiesel uten avgift bare er marginalt billigere forurensende diesel. Effekten av avgiften er derfor akkurat like mye trafikk, men med høyere utslipp.

Jens’ 6. bløff:

Vi dobler markeder for biodiesel, når omsetningspåbudet dobles fra 2,5 til 3,5 og videre 2011.

Bellonas kommentarer:
Ifølge bransjeorganisasjonen Norsk Petroleumsinstitutt, er andelen biodrivstoff allerede oppe i 3,5 prosent.

Jens’ 7. bløff:

En FN-rapport advarer mot biodrivstoff

Bellonas kommentar:
UNEP mener at biodrivstoff har en naturlig rolle i fremtidens mer klimavennlige transportsektor. UNEP understreker også at selv om det finnes dårlige måter å produsere biodrivstoff, så er det meste av det som blir produsert i dag både klimavennlig og bærekraftig.

Jens’ 8. bløff:

CO2-avgiften på fossil diesel skal sikre at klimavennlig drivstoff sin konkurransekraft.

Bellonas kommentar:
Folk tror kanskje at man betaler en skyhøy CO2 avgift for diesel. Det er feil, den er 57 øre per liter. Det er ikke mer enn prisene varierer på pumpa fra uke til uke. I tillegg betaler vi en generell dieselavgift på kr 3,50. Biodiesel har vært fritatt for begge, men nå må biodiesel betale 3,50. Det er klart at ny miljøteknologi ikke klarer å konkurrere ut billig fossil energi, hvis konkurransefordelen skal være bare 57 øre!  

Jens’ 9. bløff:

Jens Stoltenberg snakker om at biodiesel er mat på tanken

Bellonas kommentar:
Førstegenerasjonsbiodiesel kan være mye forskjellig. For eksempel kan det være basert på på avfall og restprodukter som ingen har bruk for. Hva er galt med å bruke slakteavfall og fiskeslo eller frityrfett fra McDonalds til å omdanne til diesel? Raps og soya brukes til å lage dyrefôr, og fettrestene kan bli til diesel. Bellona arbeider sammen med selskaper som prøver å dyrke alger til biodrivstoff, og alt dette er førstegenerasjon, og det er likevel bærekraftig.

Så finnes det eksempler på dårlig førstegenerasjons diesel. Som palmeolje. Men den har aldri vært på den norske markedet. Ingenting tyder på at det har blitt importert biodiesel som ikke er bærekraftig til Norge, men når du hører på Arbeiderpartiet, virker det som denne ikke-eksisterende importen er vårt største samfunnsproblem!

 

 

For presse: kontaktpersoner i denne saken:
Marius Holm, nestleder i Bellona: 95 72 16 32
eller Tone Foss Aspevoll, informasjonsansvarlig i Bellona: 91 72 02 67, tone@bellona.no