I lederen 27. august fører DN an flere argumenter mot de grønne sertifikatene. Ingen treffer særlig godt. For det første: DN ser prisfallet utelukkende som et problem for klimaet. Men lavere kraftpris vil gjøre det mer lønnsomt å erstatte vår fossile energibruk med elektrisk kraft.

Nettopp en slik overgang har hele tiden vært en hovedbegrunnelse for elsertifikatene. Omkring halvparten av Norges energibruk er basert på fossile kilder. Transportsektoren og petroleumssektoren bør elektrifiseres, og industrien kan bruke mer fornybar kraft. Dette vil, sammen med større overføringskapasitet til kontinentet, på sikt motvirke prisfallet.

Konverteringen fra fossilt krever selvfølgelig at man følger opp den økte fornybarproduksjonen med målrettede politiske tiltak. Ingen har påstått at elsertifikatene som ved et trylleslag skal gjøre norsk klimapolitikk til en solskinnshistorie. Imidlertid har regjeringen til nå har iverksatt for få slike tiltak.

Elektrifisering av felt på Utsirahøgda er en glimrende anledning: En fersk rapport fra Oljedirektoratet viser at dette vil være en svært rimelig klimaløsning.

For det andre: Selv om en pris – verdensomspennende eller europeisk – på klimagassutslipp i teorien har noe for seg, er det svært lite som tyder på at dette kan bli et effektivt tiltak de nærmeste årene. Da må vi gripe til det som hos økonomene kalles second best-løsninger – slik at man realiserer de tiltakene som er best for samfunnet som helhet. En slik løsning er for eksempel elsertifikater.

Innlegget står på trykk i Dagens Næringsliv 29. august 2012.

Janne Stene,
leder for Bellonas klima- og energiarbeid